Ginnungagap, i den norrøne skapelsesmyten navn på det gapende tomrom som bestod før Jorden og de levende vesener ble til. I den ene enden av Ginnungagap hersket tåke og isnende kulde (Nivlheim), i den andre brennende hete (Muspellsheim). Ved møtet mellom de kalde strømmer fra Nivlheim og varme eiterdråper fra Muspellsheim oppstod det første levende vesen, urjotnen Yme, og av hans døde legeme ble senere Jorden skapt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.