dverger

Dverger er i germansk folketro små, lyssky, oftest godmodige vesener som man trodde bodde i fjellet eller under jorden (jamfør de tyske navnene Bergmännlein, Erdmännchen).

I norrøn litteratur omtales dverger ofte, og det finnes mange sagn om dem. I gudediktene fortelles det at dvergene ble skapt av mark i jotnen Ymes legeme. Dvergene var kloke, eide store rikdommer og var dyktige smeder. Noen av gudenes dyrebareste eiendeler, for eksempel Tors hammer og Odins spyd, var laget av dverger. Senere i middelalderen ble dvergene blandet sammen med alvefolk og bergfolk, og dverg-forestillingene trådte mer i bakgrunnen. Navnet dverger ble brukt om andre vetter.

En mengde stedsnavn og ordsammensetninger vitner om hvor dypt rotfestet forestillingen om dverger en gang var, for eksempel dvergmål (ekko, man trodde dvergene satt innenfor fjellveggen og ropte tilbake), dvergstein (bergkrystall) og mange flere. I Danmark kjennes ennå dvergene som vesener som bor i haugene og er flinke smeder, skjønt bjergfolk nå er blitt det alminnelige navn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg