Frigg

Frigg slik den svenske kunstneren Jenny Nyström tegnet henne i en illustrasjon til Fredrik Sanders versjon av Snorres Edda, 1893

Av .
Balders død
Frigg med den døde Balder. Illustrasjon i Den ældre Eddas Gudesange. Karl Gjellerup, 1895
Av .

Frigg er en gudinne, også kaldt åsynje, i den norrøne mytologien. Hun er gift med Odin og mor til Balder. Hjemmet hennes kalles Fensalene, som betyr salene i myren. Frigg er vis og har stor kunnskap. I likhet med Odin kjenner hun æsenes, menneskenes og verdens skjebne, men denne kunnskapen holder hun for seg selv.

Faktaboks

Etymologi
av norrønt frjá, ‘elske’

Frigg sørger over Balder

Frigg har en relativt tilbaketrukket plass i de overleverte kildene. Størst rolle har hun i myten om Balders død, som Snorre gjengir utførlig i Gylvaginning. Her har Frigg rollen som omsorgsfull og sørgende mor. Myten begynner med at hennes sønn Balder har mareritt om at han skal dø. Frigg kjenner skjebnen, men bruker likevel all sin guddommelige kraft for å hindre dette i å skje. Hun får alle ting i verden til å love å ikke skade hennes sønn, men hun gjør et skjebnesvangert unntak for en misteltein som hun synes er for liten til å avlegge ed.

Den listige Loke benytter denne anledningen til å skade æsene. Han lager en pil av mistelteinen og lurer Balders blinde bror Hod til å skyte. Balder faller død om, drept av sin egen bror. Frigg er tynget av sorg og ber æsene om å hente Balder ut av dødsriket. Herskerinnen i dødsriket Hel krever at alle ting i verden må gråte for Balder for at han skal få forlate dødsriket. Loke hindrer æsene i å lykkes ved å skape seg om til en gammel kone som nekter å gråte.

I diktet Voluspå forteller volven at Frigg sitter i Fensalene og sørger over Balder. Volven spår også at Frigg møter sin andre store sorg når ragnarok kommer og Odin blir slukt av Fenrisulven.

Friggs elskov

Frigg og Odin er gift og respekterer hverandre høyt, men begge har forhold på siden. I Ynglingesaga får vi høre om Friggs sidesprang, som skjer når Odin en gang er på en lang reise. Frigg trodde at han ikke ville komme tilbake igjen, og gifter seg med Odins brødre Vilje og Ve. Når Odin endelig kommer hjem, tar han henne tilbake igjen. Det er den samme historien Loke hentyder til i diktet Loketretten. Jotnen Æge holder gjestebud på havets bunn, og Frigg er en av gjestene. På festen lager Loke dårlig stemning ved å fornærme alle gjestene etter tur. Han påstår at Frigg er mannlysten, og at både Vilje og Ve har hvilt ved hennes barm. Frigg forsvarer seg ved å si at om bare Balder hadde vært der, så ville ikke Loke ha kommet unna med å si slike ting.

Friggs tjenestekvinner

Frigg og hennes tjenestekvinner

Frigg sitter omgitt av sine tjenestekvinner. Gnå rir bort på hesten Hovvarpnir, og Fulla passer Friggs skrin. Illustrasjon i Asgard and the Gods: the Tales and Traditions of Our Northern Ancestors. Engelsk utgave av Wägner's Nordisch-germanische Götter und Helden, 1902.

I følge Gylvaginning er det mange av åsynjene som tjener Frigg og opptrer på hennes vegne. Fulla går med uslått hår og et gullbånd om hode. Hun vokter Frigg sitt skrin og kjenner hennes hemmeligheter. Lovn gir på vegne av Frigg og Odin tillatelse til ekteskap, også om det er forbudt. Lin beskytter på vegne av Frigg mennesker i fare. Gnå er Friggs sendebud og rir på hesten Hovvarpnir gjennom både luft og hav.

Frigg i kulten

I den norrøne religionen har myrer og tjern vært knyttet til kult og ofringer. Frigg bor i Fensalene, som betyr myrsalene. Dette kan muligens knytte henne til religiøse handlinger i og ved myrer og vann. I diktet Grimnesmål fortelles det at Odin sitter i Søkkvabekk, som betyr underjordiske våtmarker. Der drikker han vin med åsynjen Saga, som kan være et annet navn på Frigg.

Navnet Frigg stammer av det norrønne frjá, å elske, og Frigg forbindes med fruktbarhet. Hun er mødrenes beskytter, og hun og Odin rår sammen over menneskers ekteskap. Imidlertid er vanene Frøy og Frøya fremhevet som de viktigste fruktbarhetsgudene i norrøne myter og kult.

Frigg i det germanske området

I germansk religion er Frigg kjent under navnet Frîja. Der er hun Wotans, tilsvarer Odins, hustru og identifiseres med den romerske kjærlighetsgudinnen Venus. Ordet fredag kommer av Frîjas dag, som er en overføring av det latinske dies Veneris, 'Venus' dag'.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Anders Andrén, Kristina Jennbert & Catharina Raudvere (red.): Old Norse religion in long-term perspectives: origins, changes and interactions, Lund 2006.
  • Holtsmark, Anne: Norrøn mytologi: tro og myter i vikingtiden, 1970.
  • Lind Idar, Norrøn mytologi fra A til Å.Oslo 2007. ISBN97-82.521-6564-7
  • Munch P.A. Norrøne gude- og heltesagn 1840- revidert utgave ved Haavardsholm, Jørgen 1996. ISBN: 8200226735
  • Snorri, Sturluson, Gylfaginning. Den gamle nordiske gudelære (Første del av Snorres Edda) oversatt av Finnur Jónsson 1902.
  • Snorri Sturluson. Oldnordiske Gudesange. Den ældre Edda, Vølvens Spådom. Oversatt av H. G. Møller 1870
  • Steinsland, Gro: Norrøn religion: Myter, riter, samfunn, 2005.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg