Vår - i norrøn mytologi

Vår er vokter av troskapsløfter mellom mann og kvinne. I Trymskvadet sier Trym at han og Frøya skal vies sammen i Vårs navn. Her kles Tor ut i brudeklær for å narre Trym.
Illustrasjon i "In the Days of Giants: A Book of Norse Tales" av Brown, Abbie Farwell, 1902.

Vår er en av gudinnene, åsynjene, i den norrøne mytologien. Hennes spesielle ansvarsområde er eder som mennesker avlegger, og troskapsløfter som menn og kvinner gir hverandre.

Faktaboks

etymologi:
norrønt Vár, ‘den varsomme’

Vår straffer de som bryter en ed eller et troskapsløfte. I Gylvaginning skriver Snorre at de som bryter slike løfter er blant de som ender i det dødsriket Nåstranda. Der skal de bo i en trekkfull hall hvor veggene er flettet av ormer som spytter gift.

I Trymskvadet fortelles myten om hvordan jotnen Trym stjeler Tors hammer, Mjølner, og krever Frøya i bytte. Æsene narrer Trym ved å si at Frøya går med på å gifte seg med Trym, men de kler Tor ut som Frøya i brudeklær. For å besegle ektepakten legger Trym Mjølner i brudens fang og sier at Vår skal vie dem sammen. Det blir ikke noe av ekteskapet, for Tor dreper alle jotnene så snart han får tak i Mjølner.

Navnet Vår kommer av norrønt for «den varsomme». Navnet på årstiden vår har det samme opphavet fra norrønt, men det er ikke kjent om det var noen sammenheng mellom gudinnen og årstiden i den norrøne religionen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lind Idar, Norrøn mytologi fra A til Å. Oslo 2007. ISBN978-82.521-6564-7
  • Munch P.A. Norrøne gude- og heltesagn, 1840- revidert utgave ved Haavardsholm, Jørgen 1996. ISBN: 8200226735
  • Snorre Sturlason. «Gylfaginning». Den gamle nordiske gudelære. Første del av Snorres Edda. Oversatt av Finnur Jònsson, 1902.
  • Snorre Sturlason. «Edda-kvæde». Norrøne fornsongar. På nynorsk ved Ivar Mortensson-Egnund, 1928.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg