Balder. Fra en helleristning funnet i Tuvene, Tanum sogn, Bohuslän, Sverige. Ristningen er gitt følgende tolkning: Til høyre Balder og Nanna. Til venstre Tor som vigsler den drepte Balder med sin hammer. Balder ligger ved dødsskipet.

Anon. begrenset

Balder, norrøn gud, sønn av Odin og Frigg. Balder var gift med Nanna og far til Forsete,  Ifølge Snorres Edda var han lys og fager, vis og veltalende, mild og hjelpsom. Han bar tilnavnet «den gode». Hans bosted var Breidablikk.

Den viktigste fortellingen om Balder er en lengre myte i Snorres Edda, med bruddstykker i edda- og skaldedikt. Loke lurte Balders blinde bror Hod til  å skyte misteltein mot Balder for moro skyld, fordi Balder var usårlig mot alt annet. Balder falt død om. En annen av Odinssønnene, Hermod, fikk dødsgudinnen Hel til å love å gi slipp på Balder dersom alle ting i verden ville gråte for ham. Dette ble forhindret av Loke, som i en jotunkvinnes ham, bare ville gråte «tørre tårer». Gudene bandt Loke, som skal ligge bundet til Ragnarok. Etter det skal Balder komme igjen fra dødsriket.

Hos skaldene er det en annen side av Balder som kommer frem: stridsmannen. Og dette passer bedre med den versjon av myten som finnes hos Saxo Grammaticus, der gudene er sagnhistoriske helter, og Hod og Balder er rivaler om Nanna, her en norsk kongedatter. I tvekamp blir Balder drept av Hod.

Sophus Bugge tenkte seg at myten er en omdiktning av sagnet om den usårlige Akhillevs under innvirkning av kristne forestillinger, og det var Magnus Olsens mening at sagnet er kristelig påvirket. Den lyse Balder skulle gå tilbake på Hvite-Krist. Finnen Kaarle Krohn mente at det bare er en omdiktning av kristne legender (om Longinos og korsets tre). Briten James Georg Frazer tenkte seg derimot at Balder gjennom mistelteinen egentlig er en personifisering av et kult-tre, som en typisk vegetasjonsguddom, og dette synspunkt er støttet ved henvisninger til at Balder var antatt å skulle komme tilbake etter døden, og at dette skulle oppnås ved sørgeklager, et drag som særlig er kjent fra dyrkingen av de orientalske fruktbarhetsguder.

Dyrking. Om direkte dyrking av Balder er det bare fortalt i den sene og uhistoriske Fridtjovs saga, der det skildres en slags Balder-dyrking i «Baldershage» i Sogn. Stedsnavnene synes helst å vise til naturdyrking: Baldersberg, Baldershol, Baldersnes og andre.

  • Bæksted, Anders: Nordiske guder og helter, 2002, isbn 82-525-4317-0, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.