Yme og Audhumla
Yme drikker melken fra kua Audhumbla.
Av /Statens Museum for Kunst (Den Kongelige Malerisamling).

Yme er i den norrøne mytologien en enormt stor og tvekjønnet ur-jotne som blir til i Ginnungagap før verden oppstår. Odin og brødrene hans dreper Yme og skaper verden av kroppen. Yme er også opphav til alle dverger og jotner.

Faktaboks

Yme har flere navn; ifølge Vavtrudnesmål kaller rimtussene, eller jotnene, Yme for Aurgjelme. I Voluspå omtales Yme også som Brime og Blåin.

Yme blir til

Yme blir drept
Yme blir drept av Odin og brødrene hans.
Av .

Snorre forteller i Gylvaginning om hvordan Yme og verden blir til. I tidenes morgen renner elvene Elivåger fra brønnen Hvergelme, som ligger i det kalde tåkelandet Nivlheim. Når elvene når Ginnungagap, fryser de til is. Fra elvevannet strømmer giftig damp som også fryser og danner lag på lag med rim.

På den andre siden av Ginnungagap finnes ildverdenen Muspelheim. Varmen herfra får rimet som er dannet ved Elivåger, til å smelte og dryppe. Av de giftige dråpene oppstår jotnen Yme. Av rimet fra Elivåger blir også ur-kua Audhumbla skapt, og Yme livnærer seg av melk fra kua.

Yme er tvekjønnet og formerer seg med seg selv. Når Yme sover, dannes det en mann og en kvinne av svette fra armhulen. Ymes ene bein får en sønn med det andre, og dvergene blir til av mark som lever i Ymes kropp.

Verden skapes av Ymes kropp

Odin og brødrene hans skaper verden av Ymes kropp.
.

Bors sønner, Odin og brødrene hans, dreper Yme og skaper verden av den døde kroppen. I diktet Voluspå kalles Bors sønner Odin, Høne og Lodur, i Gylvaginning beskrives de som Odin, Vilje og Ve.

Når Yme blir drept, oppstår det et hav av blod hvor alle Ymes etterkommere drukner, unntatt to, Berghjelme og kona hans. De to overlevende blir stamforeldre til alle jotner.

I følge Gylvaginning utnytter Bors sønner Ymes kropp godt: Kjøttet blir til jord, blodet til sjøer og hav som omkranser jorden. Av håret lager de skog, tennene og knuste knokler blir til fjell, klipper og steiner. Hjernen kaster de opp i luften som skyer. Av øyevippene bygger de en borg rundt Midgard som beskyttelse mot jotnene.

Ymes hodeskalle setter Bors sønner over jorden som himmelhvelving. I hver av skallens fire hjørner setter de en dverg. De fire dvergene heter Vestre, Østre, Nordre og Søndre, og slik blir himmelretningene til. Til sist tar Bors sønner gnister fra ild-verdenen Muspelheim og setter dem på himmelen som stjerner. De gir gnistene faste plasser og bestemte baner de kan beveger seg i. Snorre skriver i Gylvaginning at fra da av skiller man mellom natt og dag, og teller år.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Holtsmark, Anne: Norrøn mytologi: tro og myter i vikingtiden, 1970.
  • Lind Idar, Norrøn mytologi fra A til Å. Oslo 2007. ISBN978-82.521-6564-7
  • Munch P.A. Norrøne gude- og heltesagn 1840- revidert utgave ved Haavardsholm, Jørgen 1996. ISBN: 8200226735
  • Snorri, Sturluson, Gylfaginning. Den gamle nordiske gudelære (Første del av Snorres Edda) oversatt av Finnur Jónsson 1902.
  • Steinsland, Gro: Norrøn religion: Myter, riter, samfunn, 2005.

Kommentarer (2)

skrev Ugnius Vizgirda Mikučionis

"Snorre forteller i Gylvaginning, et dikt i den yngre Edda [...]" – det er vel direkte feil å kalle Gylvaginning for dikt?

svarte Ellen Marie Næss

hei, ja det er nok riktigere å si den første del av Snorres Edda.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg