Tysklands forhistorie

Det eldste forhistoriske funnene fra tysk område kan knyttes til Clactonien-kulturen fra eldre paleolittisk tid. Det finnes en rekke funn knyttet til Acheuléen-kulturen, og fra Mousterien er gjort en rekke funn av redskaper og av skjelett av neanderthalmennesker.

I senpaleolittisk tid ble jakten mer spesialisert og effektivisert. Dette er tiden for den storslagne hulekunsten i Vest-Europa. Fra sluttfasen av paleolittisk tid kjennes de nordtyske Hamburg- og Ahrensburg-kulturene. Redskap og benmateriale vitner her om spesialiserte reinjegere. Kulturutviklingen i mesolittisk tid viser nær sammenheng med utviklingen i Sør-Skandinavia. Duvensee representerer et viktig funnsted som er samtidig med den danske Maglemose-kulturen. I resten av Tyskland finnes forskjellige mesolittiske kulturgrupper.

Overgangen til yngre steinalder (neolittisk tid) karakteriseres ved introduksjonen av jordbruk. Den eldste neolittiske kulturen i Tyskland representeres av båndkeramiske grupper. Disse spredte seg østfra inn over de sør- og mellomtyske slettene og utviklet seg til forskjellige regionale grupper. I nordøst dominerte traktbegerkulturen. I vest spredte Cortaillod-kulturen seg. Noe senere kom snorkeramiske kulturgrupper til å danne et sentrum i Sachsen-Thüringen.

Overgangen til bronsealder anslås til omkring 2300 fvt., og den eldste delen av perioden kjennetegnes av Aunjetitzkulturen med sentrum i Böhmen. Senere flyttet tyngdepunktet seg til Donauområdet. I Nord-Tyskland er kulturutviklingen svært lik den sørskandinaviske. I yngre bronsealder bredte branngravskikken seg fra Ungarn. Dessuten fikk nye keramikkformer og bronsegjenstander, som er karakteristiske for urnemarkskulturene, innpass. I funnmaterialet spores god kontakt med Italia og Hellas.

Overgangen til jernalder har i Tyskland ikke skjedd samtidig overalt. I den sørlige delen av landet representerer den keltiske Hallstatt-kulturen denne overgangen, men i nord fortsatte bronsealderen enda en tid. Først i yngre Hallstatt-tid fant overgangen til jernalder sted.

I det arkeologiske materialet spores i nord en oppspalting i forskjellige kulturområder som muligens kan tilsvare områdene til ulike germanske stammer. I sør gikk Hallstatt-kulturen over i La Tène. Henimot vår tidsregning ble imidlertid den keltiske La Tène-kulturen presset både fra germanske stammer og fra romerne, som ekspanderte fra sør.

I romertiden var Tyskland delt i to atskilte hovedområder. I de delene av landet som var besatt av romerne, hersket en provinsialromersk kultur, mens selvstendige germanske stammer levde øst for Rhinen. Disse ble likevel relativt sterkt påvirket av romerne, og i det første århundret evt. ble de romerske impulsene for en stor del formidlet av markomannerne.

Folkevandringstiden har på Kontinentet vært preget av stammer på vandring. I det arkeologiske materialet ser man tydelig at de germanske gjenstandene forsvinner i området øst for Elben og blir erstattet av slaviske gjenstandstyper. Fra folkevandringstiden finnes i de sørlige og vestlige områdene et rikt arkeologisk materiale fra mange gravfelter. Dette forsvinner ved overgangen til kristendommen på 600–700-tallet.

• Tysklands historie