markomanner

Markomanner var en germansk folkestamme som omtales først under Julius Caesar, da bosatt mellom elvene Donau og Main. Under ledelse av sin første konge, Marbod, trengte de år 8 fvt. inn i Böhmen, hvor de dannet et betydelig østgermansk stammeforbund. Markomannene ble slått av vestgermanerne under Arminius, og forbundet deres ble oppløst. På Markus Aurelius' tid angrep de Romerriket, men ble drevet tilbake under markomannerkrigen i 167–180 evt. Etter en hard fred var de sterkt avhengige av Roma.

Faktaboks

uttale:
markomˈanner
etymologi:

germansk mark, «grenseområde», og menn; «grensemenn»

også kjent som:

latin Marcomanni

Under navnet bajovarer utvandret markomannene på 500-tallet til Bayern, som fikk navn etter dem.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg