Karuss, karuss er en benfiskart i karpefamilien og en nær slektning av gullfisk.

Karuss er utbredt i mesteparten av Europa og finnes i mange dammer og småtjern i Norge. Karussen er ett av svært få virveldyr som kan overleve i lengre perioder uten oksygen.

Karussen har en avrundet kroppsform bare lett sammentrykt fra sidene, en lang ryggfinne og uten karpens skjeggtråder i munnvikene. Fargene er mørke, i sjatteringer av brunt, grønt og gult. Vekstforholdene er nærings- og tetthetsavhengig; i småvann med dårlig næring danner de en dvergform, damkaruss. I større, næringsrike vann kan den bli 3,5 kg og ca. 45 cm lang.

I vann med mange ulike andre fiskearter til stede er karussen oftest lite tallrik. Dersom store fiskespisende arter som gjedde er tilsted blir ofte karussen spesielt høy over ryggen. En rekke studier tyder på av karussen endrer vekstmønsteret sitt når fiskespisende fisk er til stede. Kontrollerte forsøk har vist at karuss som opplever lukt av gjedde blir høyrygget, mens karuss av samme familie som ikke opplever slik lukt ikke blir like høyrygget. En høyrygget karuss vil være mindre utsatt for å bli spist av gjedde fordi det er svelgets omkrets som avgjør hva slags byttedyrstørrelse en fisk kan spise. Denne endringen i kroppsform når byttespisere er tilstede kalles et indusert antipredatorforsvar. Ulike typer av slikt forsvar finnes hos mange dyr, men er tilsynelatende sjelden hos virveldyr.

Karussens opprinnelige leveområde er ikke sikkert kjent da den er utsatt mange steder av mennesker. Den nærmeste slektning er sølvkaruss, som stammer fra Asia. Gullfisk er den rødgule, gule, røde eller hvite formen av sølvkaruss. Det antas at karuss og sølvkaruss har samme stamform, og at denne levde ved Kaspihavet.

Karussen er i dag utbredt over mesteparten av Europa. Arten er utbredt over store deler av Skandinavia, mens utbredelsen i Norge er mer begrenset. Det er endel diskusjon om karussen har innvandret til Norge naturlig, eller om utbredelsen primært skyldes menneskelig aktivitet. Den relativt vide utbredelsen på flatlandet i Øst-Norge samt utbredelsen i Sverige har fått enkelte til å spekulere i at innvandringen til dette området kan ha skjedd naturlig. Basert på det som finnes av skriftelig kilder er det mest trolig av karussen er innført til landet av mennesker. Det er helt klart at karussen de siste 4-500 år er spredt vidt omkring i Norge av mennesker. Karussen er i dag vidt utbredt, mest i dammer og småtjern, og finnes bl.a. spredt på Vestlandet og nordover til Tromsø. Karuss var i middelalderen brukt til prydfisk i dammer (av den velstående del av befolkningen), og det var trolig status å ha karussdammer. Noe av flyttingen av arten rundt omkring i Norge skyldes trolig dette samt det faktum at den er svært hardfør.

Karussen har en rekke biologiske tilpasninger som har gjort den svært interessante for forskningen. Den er blant annet en av meget få virveldyr som kan overleve i lenger perioder uten oksygen. Dette gjør at karussen kan overleve vinteren i små tjern og dammer som blir frie for oksygen.

Når karussen opplever at oksygennivået i vannet synker under optimale forhold så reduseres aktiviteten og energiforbruket generelt. Dette er vanlig hos mange dyr. Når oksygeninnholdet i vannet synker videre mot null blir det vanskelig å opprettholde vanlig hjerneaktivitet. Oksygen er vanligvis nødvendig for å opprettholde denne aktiviteten. Karussen er imidlertid i stand til å frigjøre nødvendig energi gjennom anaerobe (dvs. uten bruk av oksygen) prosesser. Energi frigjøres gjennom nedbryting av store glykogenlager i leveren. Så lenge det er glykogen i leveren er det mulig for karussen å overleve i oksygenfritt miljø. Et annet problem som oppstår ved anaerob glykolyse er opphoping av giftige metabolitter som melkesyre (laktat). Karussen unngår dette problemet ved at etanol produseres som endepunkt i glykolysen. Etanol kan så skilles ut fra blodet ved diffusjon over gjellene. Karussen kan altså overleve i oksygenfritt miljø ganske lenge, men det forutsetter at det er kaldt (metabolske prosesser går langsomt) og at fisken kan være i fred (inaktiv; bruker minimalt med energi).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.