stingsild

Gasterosteus aculeatus, har tre (sjelden fire el. fem) frie ryggpigger. Den lever både i saltvann, brakkvann og ferskvann. Arten er vanligvis småvokst, men kan bli inntil 11 cm lang i sjøen. I sjøen er gjerne trepigget stingsild fullstendig dekket av benplater, i ferskvann er det mer vanlig at kun kroppens fremre deler er dekket av disse platene. Arten er utbredt langs hele norskekysten, både i ferskvann og sjø. Den finnes i store mengder i Østersjøen og kan til og med finnes ute i Barentshavet. Den er også registrert på Svalbard.

• Les mer om trepigget stingsild.

Pungitius pungitius, har oftest 9–10 frie ryggpigger (kan ha 7-12). Denne arter er vanligvis mindre enn den trepiggete stingsilda, og er ikke vanlig i sjøen. Arten forekommer ofte i brakkvann, og kan da nå størrelse på 7–8 cm. I ferskvann er den noe mindre. Den er utbredt i den sørlige del av Norge og i Finnmark.

Både trepigget og nipigget stingsild kalles i Norge også bl.a. stikkesild, tindmort, tindaure.

Spinachia spinachia, har vanligvis 4–16 frie ryggpigger og har en vesentlig lengre halerot enn de to andre stingsildartene. Tangstiklingen lever kun i saltvann, og når størrelse opp i 20 cm. Arten er utbredt i kystfarvann fra Biscaya i sør til Nord-Norge i nord, og fra Irland og Færøyene i vest til Østersjøen i øst. I Norge er den alminnelig langs sør- og vestkysten, sjelden videre nordover til Alta.

• trepigget stingsild