Trepigget stingsild

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Stingsild er en familie (stingsildfamilien) av fisker i ordenen stiklingfisker. Huden er uten skjell, men kroppen er ofte delvis dekket av benplater.

Faktaboks

Også kjent som
stiklinger
Vitenskapelig navn
Gasterosteidae

De artene med stingsild som finnes i vår farvann har vanligvis 3–17 frie piggstråler foran ryggfinnen. En pigg på hver side langt fremme på fiskens bukside har et grunnledd som låser piggen fast i oppreist stilling, men som den kan låse opp når den vil. Piggene og benplatene fungere som et forsvar mot fiskespisende insekter, fisk og kanskje også fugl.

Hos stingsild bygger hannen et reir av deler av vannplanter med åpning til begge sider. Flere hunner kan legge rognen sin der. Deretter sørger hannen for at eggene får tilgang på friskt oksygenrikt vann og holder vakt over yngelen til noen dager etter klekkingen.

Det er kjent fem slekter av stingsild i ferskvann, brakkvann og saltvann på den nordlige halvkule, tre av disse (med én art hver) finnes i Norge: trepigget og nipigget stingsild, samt tagnstikling.

Trepigget stingsild

Trepigget stingsild
Trepigget stingsild
Av /Shutterstock.

Gasterosteus aculeatus har tre (sjelden fire eller fem) frie ryggpigger. Den lever både i saltvann, brakkvann og ferskvann. Arten er vanligvis småvokst, men kan bli inntil 11 centimeter lang i sjøen.

I sjøen er gjerne trepigget stingsild fullstendig dekket av benplater, i ferskvann er det mer vanlig at kun kroppens fremre deler er dekket av disse platene. Arten er utbredt langs hele norskekysten, både i ferskvann og sjø. Den finnes i store mengder i Østersjøen og kan til og med finnes ute i Barentshavet. Den er også registrert på Svalbard.

Nipigget stingsild

Pungitius pungitius har oftest 9–10 frie ryggpigger (kan ha 7-12). Denne arter er vanligvis mindre enn den trepiggete stingsilda, og er ikke vanlig i sjøen. Arten forekommer ofte i brakkvann, og kan da nå størrelse på 7–8 centimeter. I ferskvann er den noe mindre. Den er utbredt i den sørlige del av Norge og i Finnmark.

Både trepigget og nipigget stingsild kalles i Norge også blant annet stikkesild, tindmort eller tindaure.

Tangstikling

Spinachia spinachia har vanligvis 4–16 frie ryggpigger og har en vesentlig lengre halerot enn de to andre stingsildartene. Tangstiklingen lever kun i saltvann, og når størrelse opp i 20 centimeter.

Arten er utbredt i kystfarvann fra Biscaya i sør til Nord-Norge i nord, og fra Irland og Færøyene i vest til Østersjøen i øst. I Norge er den vanlig langs sør- og vestkysten, sjelden videre nordover til Alta.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

stingsild
Gasterosteidae
Artsdatabanken-ID
42848
GBIF-ID
7666

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg