Nes med Nes kirke og det tidligere kommunesenteret Tingnes, sett fra Helgøya.

av Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Nes, sogn i Ringsaker kommune, Hedmark. Nes omfatter den sørlige delen av halvøya mellom Mjøsa og dens arm Furnesfjorden samt Helgøya i sør. Berggrunnen består av kalk og leirskifer av kambrosilurisk alder, som ved forvitring gir svært fruktbar jord. De høyeste delene er skogkledde; bakkene ned mot Mjøsa er veldyrkede med mange storgarder som Baldishol, Grefsheim, Hol, Hovinsholm, Mengshol. Jordbruket er dominerende næring. Fruktdyrking var tidligere betydelig, men er gått tilbake. Bærdyrking er fortsatt viktig. I senere år er ulike former for gardsturisme og videreforedling av gardens produkter utvidet inntektsgrunnlaget på mange gardsbruk.

Det er gjort mange oldfunn. Nes kirke er fra middelalderen. På garden Baldishol lå tidligere Baldisholkirken, og her er funnet den eldste bevarte vevnaden i Norge, Baldisholteppet, trolig fra 1200-tallet.

Nes utgjorde tidligere en egen kommune; den ble i 1964, sammen med Furnes, slått sammen med Ringsaker kommune. Nes kommune hadde et areal på 177 km2 ved sammenslutningen. Det tidligere kommunesenteret Tingnes ligger ytterst på Neshalvøya; herfra går bru over Nessundet til Helgøya.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.