Internett

Internett, et verdensomspennende nettverk for datakommunikasjon og informasjonsspredning, ofte forbundet med populære betegnelser som «kyberrom» (eng. cyberspace) og «informasjonsmotorveien».

Det globale Internett er bygd opp av et stort antall mindre nett, som kan kommunisere med hverandre ved hjelp av et felles sett av protokoller (kommunikasjonsregler) kalt TCP/IP. Internettet bærer tjenester som elektronisk post (e-post, e-mail), diskusjonsfora («newsgrupper») og World Wide Web (WWW). Gjennom World Wide Web, som opprinnelig var en enkel måte å spre digitale dokumenter på, leveres nå en rekke tjenester knyttet til nyhetstjenester, handel, bank- og finanstjenester med mer.

Internett-teknologien ble opprinnelig utviklet for forsvarsformål, men spredte seg raskt til forsknings- og utdanningsmiljøer, først i USA, så i resten av verden. Ingen «eier» dagens Internett, og det finnes ingen sentral kontrollinstans: De lokale netteierne har ansvar for teknologi og økonomi på hvert sitt område, og nødvendige fellestiltak er basert på samarbeid.

Internet Society (ISOC) ble opprettet 1992 for å fremme utviklingen og bruken av Internett. ISOCs viktigste oppgave er å gi administrativ støtte til Internet Engineering Task Force (IETF), som overvåker og videreutvikler de åpne standardene som Internett bygger på. I begge organisasjonene er medlemskapet åpent for alle. En norsk ISOC-avdeling ble opprettet i 1995.

I dag kan alle interesserte skaffe seg en brukerkonto på Internett. Man tegner et abonnement hos en tilgangsleverandør og kobler seg opp via modem eller fast linjesamband. Med abonnementet følger vanligvis også brukerprogrammer for e-post, World Wide Web og andre sentrale Internett-tjenester.

Norge på Internett

Første norske institusjon på Internett var NORSAR (Norwegian Seismic Array), som var del av et verdensomspennende system for registrering av underjordiske atombombeprøver. NORSAR ble koblet til ARPANET i 1973, samtidig med University College i London. Dette var de to første ARPANET-nodene utenfor USA. I 1976 ble også Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tilkoblet, via NORSAR-noden, og en del andre norske informatikkmiljøer kom etter hvert til.

Det norske forsknings- og utviklingsnettet UNINETT ble etablert i 1976, etter initiativ fra Universitetet i Oslo, Televerkets forskningsinstitutt og Norges Tekniske Høgskole. Til å begynne med måtte deltakerne selv finansiere arbeidet, men fra 1981 kom NTNF inn med midler. I 1983 var samtlige norske universiteter knyttet sammen via UNINETT, og de første utenlandsforbindelsene var etablert.

I 1980 startet samarbeidet med å utvikle et nordisk datanett, som fikk navnet NORDUNET. Dette arbeidet fikk støtte fra Nordisk Ministerråd. Mange institusjoner hadde da knyttet seg til IBMs internasjonale akademiske nett EARN, som var en avlegger av BITNET, et av de største amerikanske delnettene i Internett. Diskusjonene i NORDUNET gikk høyt omkring valg av nettprotokoller. Resultatet ble verdens første internasjonale flerprotokoll-nettverk, som kom i drift i 1987. Etter dette kunne det nordiske nettfellesskapet raskt tilknytte seg andre internasjonale nett, først og fremst NSFNET i USA.

Fra 1987 ble UNINETT omdannet fra forskningsprosjekt til driftsnett, med det meste av sin finansiering fra Kirke- og undervisningsdepartementet. Nettet er etter hvert blitt utbygd til å omfatte hele det norske universitets- og høyskolesystemet, og det økende tilbudet av nettverkstjenester er blitt helt Internett-basert. Fra 1996 er UNINETT en uavhengig stiftelse, som selger nett-tjenester på rent kommersiell basis, også til brukere utenfor universitets- og høyskolesystemet.

Det første selskapet som lot folk utenfor universitets- og høyskolesystemet få tilgang til Internett, var Oslonett, stiftet i desember 1991. Den første webtjeneren til Oslonett var oppe sommeren 1993. Et avgjørende gjennomslag kom våren 1995 da Oslonett opprettet søketjenesten Kvasir, og gjorde det svært enkelt å finne fram til nasjonalt og internasjonalt innhold på nettet. Året etter kom de første norske rene internettavisene, med blant andre IKT-tjenesten digi.no og den allmenne Nettavisen.no, som begge stadig eksisterer. En rekke norske selskaper har funnet seg nisjer som kan gi dem varig gevinst. Internett-reklamen har tatt igjen radioreklamen, tar andeler fra avisene, og vokser langt raskere enn tv. Særlig stillings- og boligannonser, samt annonser rettet mot svært avgrensede målgrupper, gjør det godt på Internett.

Anbefalte lenker

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 14.02.2012.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for IT og samfunn

Henrik Dvergsdal Universitetet i Nordland

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.