Internettprotokoll (IP) er en nettverksprotokoll som brukes til å formidle sekvenser med data, kalt datagrammer, mellom datamaskiner som er knyttet sammen i nettverk.
IP
Hovedhensikten med internettprotokollen er å få mange små nettverk til å fremstå som ett enhetlig nettverk, uavhengig av hva slags teknologi som blir brukt internt i nettverkene og hvordan de er knyttet til hverandre. Et slikt nettverk av nettverk kalles for et internett.
Internettprotokollen kalles gjerne for et abstraksjonslag fordi den definerer et enkelt begrepsapparat og enkle mekanismer som fritar annen programvare fra å forholde seg til en mer kompleks, underliggende virkelighet.
Internettprotokollen ble opprinnelig beskrevet i standarden Internet Protocol fra 1981. Den har senere blitt nyansert og oppdatert ved hjelp av flere nye standarder. I dag finnes det to versjoner av IP: IPv4 og IPv6 (1998). Hovedforskjellen mellom disse er at IPv4 benytter IP-adresser med fire bytes, mens IPv6 benytter seksten bytes.
Denne artikkelen beskriver hovedtrekkene i internettprotokollen som begge versjonene har til felles.
Datamaskiner i et internett kan fungere som avsendere, mottakere og gateways. En gateway er en mellomstasjon på vegen fra en avsender til en mottaker. Hver av disse rollene har bestemte oppgaver. I den originale internettprotokoll-standarden fra 1981 ser man for seg at disse skal utføres av egne internettmoduler i maskinene.
Når et program hos en avsender skal sende et datagram til en annen maskin, skal internettmodulen utføre disse oppgavene:
sende alle fragmentene til første stoppested
Hos mottakeren skal modulen:
levere det til annen programvare
En gateway skal først opptre som mottaker og deretter som avsender. Gateways har en nøkkelrolle fordi de gjør det mulig å benytte flere typer infrastrukturer i nettverket. En gateway kan motta datagrammer fra én type infrastruktur og sende dem videre ved hjelp av en annen.
Internettmoduler vil også utføre andre oppgaver. Noen av disse er spesifisert i andre standarder. Andre er avhengige av hvordan modulene er konstruert og hvilke sammenhenger de fungerer i.
Internettprotokollen krever at internettmoduler skal rapportere om enkelte feilsituasjoner, for eksempel at en modul hos en avsender ikke klarer å sende et datagram eller at en modul hos en mottaker oppdager at det er en feil i hodet til et datagramfragment (se Internet Header nedenfor).
Den stiller imidlertid ingen krav til hvordan slike situasjoner skal håndteres. Den har heller ingen mekanismer for å garantere at datagrammer er intakte eller at de overhodet kommer frem til mottakeren.
Internettmoduler bruker mange andre protokoller for å utføre oppgavene sine, for eksempel:
Internettprotokollen definerer to datastrukturer: IP-adresse og Internet Header.
En IP-adresse er en datastruktur som brukes til å definere unike adresser til maskiner i et internett. Både avsendere, mottakere og gateways må ha slike adresser slik at det går an å spesifisere entydig hvilken maskin et datagram skal sendes til.
Internet Header er en datastruktur som sendes sammen med hvert datagramfragment. Den inneholder praktisk informasjon som blant annet hjelper internettmoduler til å:
tilfredsstille krav til fremsendelsestid
Denne informasjonen blir generert av internettmodulen hos avsenderen og oppdatert av gateways underveis. Den kan ha flere kilder, for eksempel:
RFC 2460: Internet Protocol, Version 6. IETF 1998
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.