pakkesvitsjing

Pakkesvitsjing, i datakommunikasjon et prinsipp for overføring av informasjonsblokker. Pakkesvitsjing brukes for eksempel i overføring av data på internett, hvor prinsippet er spesifisert i standarden TCP/IP.

Prinsippet for pakkesvitsjing ligner mye på forsendelser av postpakker. Informasjon fra en avsender deles opp i mindre deler som overføres i såkalte datapakker til mottaker og via en eller flere pakkesvitsj (et «postkontor») i nettet. Datapakkene inneholder adresseinformasjon, slik at pakkesvitsjen kan sortere og videresende dem til neste pakkesvitsj eller til mottageren hvis denne er tilknyttet samme svitsj som avsenderen (såkalt «store-and-foreward»). Mellom pakkesvitsjene går det hele tiden pakker fra alle de forskjellige datasamtaler som pågår.

Pakkesvitsjing gir bedre utnyttelse av den totale overføringskapasiteten i nettet sammenlignet med linjesvitsjing. Dette skyldes at en pakkesvitsjet datasamtale mellom adressatene i motsetning til en linjesvitsjet, kun beslaglegger overføringskapasitet når det sendes datapakker på forbindelsene.

Dersom påtrykket av datapakker blir stort fra mange samtidige brukere opptrer varierende forsinkelser i nettet, siden pakker blir satt inn i køer der lengden kan fluktuere. Da opptrer såkalt pakkejitter, noe som er uheldig dersom datastrømmene representer sanntids lyd eller video.