Pakkesvitsjing, i datakommunikasjon et prinsipp for overføring av informasjonsblokker. Pakkesvitsjing brukes for eksempel i overføring av data på internett, hvor prinsippet er spesifisert i standarden TCP/IP.
Prinsippet for pakkesvitsjing ligner mye på forsendelser av postpakker. Informasjon fra en avsender deles opp i mindre deler som overføres i såkalte datapakker til mottaker og via en eller flere pakkesvitsj (et «postkontor») i nettet. Datapakkene inneholder adresseinformasjon, slik at pakkesvitsjen kan sortere og videresende dem til neste pakkesvitsj eller til mottageren hvis denne er tilknyttet samme svitsj som avsenderen (såkalt «store-and-foreward»). Mellom pakkesvitsjene går det hele tiden pakker fra alle de forskjellige datasamtaler som pågår.
Pakkesvitsjing gir bedre utnyttelse av den totale overføringskapasiteten i nettet sammenlignet med linjesvitsjing. Dette skyldes at en pakkesvitsjet datasamtale mellom adressatene i motsetning til en linjesvitsjet, kun beslaglegger overføringskapasitet når det sendes datapakker på forbindelsene.
Dersom påtrykket av datapakker blir stort fra mange samtidige brukere opptrer varierende forsinkelser i nettet, siden pakker blir satt inn i køer der lengden kan fluktuere. Da opptrer såkalt pakkejitter, noe som er uheldig dersom datastrømmene representer sanntids lyd eller video.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.