Pakkesvitsjing, i datakommunikasjon et prinsipp for tidsmultiplekset overføring av informasjonsblokker over fast eller linjesvitsjet forbindelse. Prinsippet for pakkesvitsjing ligner mye på forsendelser av postpakker. Informasjonsblokkenen overføres i såkalte datapakker fra avsender til en pakkesvitsj (et «postkontor») i nettet. Datapakkene inneholder adresseinformasjon, slik at pakkesvitsjen kan sortere og videresende dem til neste pakkesvitsj eller til mottageren hvis denne er tilknyttet samme svitsj som avsenderen (såkalt «store-and-foreward»). Mellom pakkesvitsjene går det hele tiden pakker fra alle de forskjellige datasamtaler som pågår.

Pakkesvitsjing gir bedre utnyttelse av den totale overføringskapasiteten i nettet enn linjesvitsjing. Dette skyldes at en pakkesvitsjet datasamtale mellom adressatene i motsetning til en linjesvitsjet, kun beslaglegger overføringskapasitet når det sendes datapakker på forbindelsene.

Pakkesvitsjing benyttes for eksempel i overføring av data på Internett. På Internett er prinsippet spesifisert i standarden TCP/IP.

Dersom påtrykket av datapakker blir stort fra mange samtidige brukere opptrer varierende forsinkelser i viderleveringene, siden pakker blir satt inn i køer der lengden kan fluktuere. Da opptrer såkalt pakkejitter, noe som er uheldig dersom datastrømmene representer sanntids lyd eller video.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.