Microsoft

Microsofts logo
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Konsernsjef i Microsoft fra 2014 er Satya Nadella.
Av .

Microsoft Corporation er et amerikansk IT-selskap, et av verdens største innen operativsystemer (Windows-familien) og tilhørende programvare.

Faktaboks

uttale:
mˈaikrousåft
etymologi:

sammenstilling av de engelske ordene for mikrodatamaskin (microcomputer) og programvare (software)

Hovedkontoret ligger i Seattle i Washington, USA.

Historikk

Microsoft ble grunnlagt i 1975 av Bill Gates og Paul Allen.

Av /NTB Scanpix ※.

Microsoft ble grunnlagt i 1975 av Bill Gates og Paul Allen, og ble dannet for å lage programvare til personlige datamaskiner (mikromaskiner). Gjennombruddet kom i 1981 da selskapet fikk avtale med IBM om å lage operativsystemet MS-DOS (Microsoft Disk Operating System) til IBMs opprinnelige personlige datamaskin (PC) og sikret seg retten til å eie programvaren og lisensiere den til andre datamaskinprodusenter og leverandører enn IBM.

Microsoft dominerte etter dette markedet for design og salg av operativsystem for PC-er basert på mikroprosessorer fra Intel.

Allen sluttet i den daglige ledelsen av Microsoft i 1983 etter sykdom. Microsoft ble børsnotert i 1986. Allen trakk seg fra styret i Microsoft 2000.

Windows

Det nære samarbeidet med IBM tok slutt i 1991. I årene etter etablerte Microsoft Windows som standard grafisk brukergrensesnitt på Intel-baserte PC-er, og dominerte lenge også markedet for standardapplikasjoner til både PC-er og Apple Macintosh med kontorpakken MS Office bestående av tekstbehandler (MS Word), regneark (MS Excel) og presentasjonsprogram (MS Powerpoint), og etter hvert også e-postklient (MS Outlook), personlig database (MS Access), med mer.

I 1993 lanserte Microsoft en kraftigere variant av Windows kalt Windows NT (for engelsk new technology). Systemet var beregnet på arbeidsstasjoner, men markerte også starten på Microsofts inntreden på servermarkedet. Etter hvert la Microsoft også til serverbaserte applikasjoner, som gruppevaren Exchange og databasen SQL Server.

I tillegg til operativsystemer og applikasjoner for både klienter og servere, ble også utviklingsverktøy et viktig produktområde for selskapet.

Microsoft og internett på 1990-tallet

Microsoft var sene til å reagere da internett-bølgen viste seg i første halvdel av 1990-årene, men har integrert internett-teknologi i sine hovedprodukter siden 1995.

Parallelt med opptrappingen av serverprogramvaren til å gjelde stadig kraftigere maskiner og større nettverk utviklet Microsoft et bredt tilbud av verktøy og løsninger for internett-orienterte systemer.

Konkurransevridning og antitrust-rettssaker

Microsofts konkurransevridende forretningspraksis utløste en rekke antitrust-saker mot selskapet i tiden rundt årtusenskiftet, både i USA (fra 1998) og i EU (fra 2003). Microsoft utnyttet en dominerende markedsposisjon til å holde potensielle konkurrenter borte fra distribusjonskanaler og saboterte åpne standarder for blant annet skriving, lesing, lagring og utveksling av dokumenter. De presset distributører til ikke å selge konkurrenters produkter, og saboterte samvirke mellom Microsofts produkter og annen programvare. De hindret distributører og kunder i å selv velge hva slags løsninger de ville ha og hvilke verktøy de ville bruke. Microsoft hindret altså fri og lik konkurranse i sitt markedssegment.

Noen sentrale punkter i rettssaken mot Microsoft var:

  • Microsoft inngikk ulovlige avtaler med alle de største Internett-leverandørene i USA, og betalte dem store summer for at de kun skulle ha Microsofts nettleser i oppstartspakkene sine, og for at de på sine nettsider måtte unnlate å opplyse om at det finnes andre nettlesere.
  • Microsoft inngikk ulovlige avtaler med innholdsleverandører som måtte forplikte seg til hverken å bruke, reklamere for eller distribuere nettlesere fra konkurrentene til Microsoft. Som motytelse fikk innholdsleverandøren reklameplass på Microsofts "aktive skrivebord".
  • Microsoft forbød PC-leverandørene å endre oppstartsbildet når maskinen blir slått på – bare ikoner for Microsoft-produkter skulle vises. Dermed ble PC-leverandørene forhindret fra å lage eller sette opp integrerte løsninger etter egne eller kundens ønsker.
  • Microsoft ga internett- og innholdsleverandører penger eller andre ytelser for at disse skulle ta i bruk Microsoft-spesifikke utvidelser til standardene når de presenterte innhold for brukerne. Ved å få populære nettsteder til å bruke Microsoft-spesifikke utvidelser oppnådde selskapet at konkurrenter som baserte sitt produkt på åpne internettstandarder fremstod som mindreverdige (sabotering av samvirke og lik konkurranse).
  • Microsoft krevde av PC-leverandører at for å få lov til å selge Windows 95, måtte de levere Microsofts nettleser på hver eneste PC de solgte. Microsoft fortsatte denne utpressingstaktikken på Windows 98. I tillegg var Windows 98 laget slik at nettleseren og filsystemleseren hang sammen (bundling) for å gjøre det vanskeligere for brukeren å fjerne nettleseren.
  • Dumping/kryssubsidiering: Microsoft ga bort nettleseren gratis for å «kutte oksygentilførselen» til konkurrenter.

Alt dette var konkurransevridende monopolpraksiser som er i strid med konkurranse- og antitrust-lovgivning i USA og Europa.

Rettssaken i USA ble markert av en dom i juni 2000 som krevde at Microsoft måtte deles, men da George W. Bush overtok som president i 2001, la myndighetene om kursen, og saken endte med et forlik som retten godkjente etter et års gransking, i november 2002. Kjennelsen som slo fast at Microsoft hadde brutt lover, ble stående, men forliket omfattet ikke andre straffetiltak enn en overvåkingsordning.

En dom i EU i 2004 påla derimot Microsoft en bot på 497 millioner euro, utgivelse av en Windows-klient uten mediespiller, og å dele teknologi med konkurrentene.

Sakene bidro til å svekke Microsoft i opinionen ved å blottlegge hardhendt forretningsframferd.

Senere har selskapet arbeidet med å rydde opp i sitt forhold til konkurrentene, og har inngått en serie med omfattende forlik, blant annet med Sun Microsystems og Time Warner, de mest pågående motstanderne under den amerikanske monopolsaken.

Microsoft og andre tjenester

Siden 1990-tallet har Microsoft utvidet sin virksomhet til å omfatte områder som ligger utenfor den tradisjonelle kjernevirksomheten med å lage operativsystemer og programvare.

Sammen med kringkastingsselskapet National Broadcasting Company (NBC) opprettet Microsoft i 1995 kabel-TV-selskapet MSNBC, som Microsoft eide 18 prosent av. Denne andelen ble kjøpt tilbake av NBC i 2012.

Innen digital underholdning lanserte Microsoft i 2001 videospillemaskinen Xbox, som siden har vært en stor suksess for selskapet.

Microsoft var tidlig inne på markedet for chat (direktemeldinger), med MSN som ble lansert i 1995. I 2011 kjøpte Microsoft opp videosamtaletjenesten Skype.

I 2016 overtok Microsoft det sosiale nettverket LinkedIn.

Microsoft kjøpte Nokia i 2013 for å komme inn på mobilmarkedet, men det var ingen suksess, og de skilte lag igjen i 2016. I 2019 annonserte Microsoft og Nokia et nytt samarbeid innenfor skytjenester, tingenes internett og kunstig intelligens.

Microsofts forhold til åpen kildekode

Etter å lenge ha vært skeptiske til åpen kildekode har Microsoft de senere årene selv begynt å støtte dette. Et uttrykk for denne vendingen er oppkjøpet av åpen kildekode-arkivet GitHub i 2018.

Konsernet

Microsoft har en omsetning på over 100 milliarder amerikanske dollar og over 140 000 ansatte (tall fra 2017).

Konsernsjefer

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg