En IP-adresse er et tall som identifiserer hver node i et IP-nettverk som f.eks. Internett. To versjoner av Internett-protokollen benyttes; IP versjon 4 (ofte forkortet til IPv4) og IP versjon 6 (IPv6).

I IP versjon 4 er IP-adressen et 32 biters tall. Adressen skrives vanligvis som fire heltall atskilt med punktum, for eksempel:

  • 194.248.14.151

Hvert av disse tallene kan gå opptil 255, og de svarer hver til 8 biter når adressen skrives binært.

I IP versjon 6 er IP-adressen et 128 biters tall. Det vil si at tallet på mulige IP-adresser øker fra i underkant av 4,3 milliarder til 3,4x1038, i praksis nærmest ubegrenset. Adressen skrives ofte heksadesimalt (tallene 0–9 og bokstavene A–F). En IP versjon 6-adresse har åtte grupper med tegn atskilt med kolon, for eksempel:

  • 3ffe:ffff:0000:2f3b:02aa:00ff:fe28:9c5a

De innledende nullene i en gruppe kan undertrykkes, for eksempel:

  • 3ffe:ffff:0:2f3b:2aa:ff:fe28:9c5a

I tillegg til flere IP-adresser har IP versjon 6 også langt mer robust sikkerhet enn IP versjon 4.

Det er lagt opp til at IP versjon 4 og IP versjon 6 skal kunne brukes parallelt over mange år. Den første implementeringen av IP versjon 6 startet i 2004. Den 6. juni 2012 ble erklært IP versjon 6 Launch Day.

Dersom man kjenner IP-adressen til en server, kan man taste tallet rett inn i nettleserens adresselinje. Fordi det gjerne er svært lite hensiktsmessig, taster man heller inn en vanlig nettadresse, for eksempel www.snl.no, og lar DNS-serverne på Internett oversette den til den korrekte IP-adressen.

IP-nettverk er pakkesvitsjet, det vil at all data deles opp i pakker når det skal utveksles mellom to maskiner. Hver IP-pakke inneholder to IP-adresser, én til avsender og én til mottaker av pakken. Noen noder på nettet, for eksempel servere, har faste, såkalte “statiske” IP-adresser. Andre, som de fleste private datamaskiner, får oppgitt en ny IP-adresse hver gang de logger seg på nettet, slik at IP-adressen er midlertidig eller “dynamisk”. Dette skjer gjennom en tjeneste kalt DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol) som leveres av en server i det nettverket man kopler seg til, for eksempel hos selskapet som leverer bredbåndstilknytningen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.