Ingressen i denne artikkelen i HTML. Av . CC BY NC SA 3.0

HTML

Artikkelstart

HTML er et markeringsspråk (engelsk markup language) for å utvikle nettsider. I dag er det i praksis en enerådende standard for innholdet i nettsider, og HTML støttes av alle vanlige nettlesere.

Faktaboks

Etymologi
forkortelse for engelsk HyperText Markup Language

Språket består av kodeord, kalt tagger (engelsk tags), som benyttes for å angi betydningen og strukturen til teksten som de omslutter. En tagg kan typisk fortelle at teksten skal tolkes som en overskrift, være del av en nummerert liste eller være en lenke til en annen nettside. Tagger kan også referere til eksterne ressurser, slik som et bilde.

HTML har kun til hensikt å fortelle nettleseren hva slags innhold de forskjellige elementene på siden er. At overskrifter får større skriftstørrelse eller at lenker blir blå og understreket er en tilleggseffekt nettleseren gir teksten for å synliggjøre denne rollen.

Utviklere av nettsider skal i dag benytte et eksternt CSS-dokument (stilark) for å angi instruksjoner som kun påvirker nettsidens utseende, selv om enkelte eldre versjoner av HTML har muligheter for dette. Dette skillet er viktig, da man ønsker mulighet for å enkelt kunne bytte utseende på samme innhold, samt at mange bruksområder der maskiner leser nettsiden, slik som søkemotorer, kun er interessert i innholdet og ikke utseendet.

HTML ble opprinnelig laget av Tim Berners-Lee i 1989 og forvaltes i dag av organisasjonen W3C (Word Wide Web Consortium).

Oppbygning

Det finnes to hovedtyper tagger av i HTML. Den ene typen er de som markerer et område med tekst og gir denne teksten en betydning. Slike tagger starter og avslutter henholdsvis før og etter den aktuelle teksten. Den avsluttende taggen inneholder en / for å markere avslutningen.

Et eksempel på dette er <strong>-taggen som angir viktig tekst:

Dette er et <strong>viktig begrep</strong> i teksten.

Den andre typen tagger er de som markerer et punkt i teksten. Disse taggene både starter og avslutter i samme posisjon.

Markeringen for linjebrudd er et eksempel på dette:

Her er første linje.<br />Her er andre linje.

Tagger kan også ha attributter som forteller noe mer om hvordan taggen skal oppføre seg. Et eksempel er <img>-taggen som setter inn et bilde. Denne taggen har blant annet de to attributtene src (bildefilas lokasjon) og alt (alternativ tekstrepresentasjon):

<img src="produkt.jpg" alt="Bilde av produktet" />

En komplett HTML-fil vil typisk se slik ut:

<!DOCTYPE html>

<html>

<head>

<title>Tittel på nettsiden</title>

<meta charset="utf-8" />

<link rel="stylesheet" type="text/css" href="stil.css" />

</head>

<body>

<p>Tekst på nettsiden</p>

</body>

</html>

Versjoner

HTML har kommet ut i flere ulike versjoner. De første versjonene HTML 1.0, HTML 2.0, HTML 3.2 og HTML4 hadde alle som hovedmål å legge til ny funksjonalitet. Blant annet ble en rekke tagger for design introdusert.

Standardene ble svært snilt tolket av nettlesere, slik at også nettsider med store feil og mangler ble forsøkt vist. Ulike nettlesere tolket ikke alltid taggene på samme måte, og nettlesere hadde også sine egne tagger og varianter av eksisterende tagger. Alt dette medførte at en nettside som ble vist riktig i en nettleser, kunne være uleselig i en annen.

XHTML 1.0 var en XML-basert versjon av HTML4, og hadde som målsetning å stramme opp kravene til gyldig struktur.

I 2014 kom HTML5. HTML5 la vekt på å skille innhold og design, og fjernet en rekke design-tagger som fantes i tidligere versjoner. Alle funksjoner som ble fjernet, skal i dag gjøres via CSS. HTML5 har også lagt vekt på å fjerne behovet for eksterne avspillere eller plug-ins, og en av de store nyvinningene var en tagg for videoavspilling.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg