Nettleser, program som gir tilgang til informasjon og tjenester på Internett, først og fremst på World Wide Web. De vanligste nettleserne er Apples Safari, Googles Chrome, Microsofts Internet Explorer og Mozillas Firefox. Norskproduserte Opera er også mye brukt.

En nettleser gjengir tekst og dokumenter i hypertekstformat (HTML). Alle de vanligste nettleserne kan vise bilder, lyd, video og animasjoner, og kan brukes til mange typer interaktive tjenester. Med moderne teknologi er det mulig å tilby tjenester til en nettleser som man tidligere måtte utvikle i form av egne klienter. Fordelen med dette er at tjenesten – applikasjonen – aldri behøver å installeres lokalt, og at den kan videreutvikles og oppdateres sentralt uten å kreve endringer på klienten.

En nettleser gir tilgang til et nettsted ved hjelp av sidens adresse (URL). Den gir brukeren anledning til å lagre adresser man måtte ønske å ta vare på (gjerne kalt «bokmerker» eller «favoritter»). Funksjonaliteten kan utvides gjennom for eksempel «plug-ins» (små tilleggsprogrammer for å gi tilgang til for eksempel animasjoner eller bestemte videoformater) eller små nedlastbare programmer i Java.

Tjenester som krever kryptering forutsetter at nettleseren støtter digitale sertifikater. For at brukeren skal kunne gjenkjennes som kunde i en nettbutikk, som abonnent på en nyhetstjeneste, eller for å hindre at samme annonse vises for ofte, kan nettleseren tillate lokal lagring av informasjon fra nettstedet som besøkes i en liten fil som kalles en cookie (informasjonskapsel).

W3C har utarbeidet retningslinjer som skal sikre at alle nettlesere gjengir det samme nettstedet likt, men i praksis respekteres ikke alle disse retningslinjene fullt ut. Det har ført til at noen tjenester tilpasser seg bestemte nettlesere, og ikke gjengis korrekt av andre. I en del tilfeller kreves en bestemt nettleser for å få tilgang på bestemte avanserte tjenester, for eksempel nettbank.

Den første nettleseren ble skapt til intern bruk på CERN av Tim Berners-Lee i 1990. Den første nettleseren som gjorde web-dokumenter fritt tilgjengelig over Internett var NCSA Mosaic (1993). Deretter kom Netscape i 1994, og Microsofts Internet Explorer i 1995. Den norske nettleseren Opera stammer fra et internt prosjekt i Televerket, og kom i en første offentlig tilgjengelig utgave våren 1996. Den var laget med tanke på å være så kompakt som mulig, og hevdet seg tidlig som spesielt egnet for mobile klienter.

Nettlesere med grafisk pek-og-klikk-teknologi åpnet informasjonsmengden på Internett også for ikke-spesialister. Denne formen for navigasjon på Internett har gitt opphav til begrepet «å surfe på nettet».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.