Rettsspråk, språk tillatt i retten, det språket som tillates brukt under rettergang. Ifølge domstolloven av 13. august 1915 nr. 5 §§ 135 og 136 er dette norsk, det vil si bokmål eller nynorsk, herunder også norsk folkemål (dialekter).
Skal noen som ikke kan norsk ta del i forhandlingene, brukes en tolk som retten har oppnevnt eller godkjent. Tolk er unødvendig når retten, rettsvitnet og partene kan det fremmede språket, og i andre saker enn straffesaker også når rettens medlemmer kan språket og partene gir avkall på tolk. Prosesskrifter, skriftlige bevis med mer må være skrevet på norsk eller ledsaget av en bekreftet oversettelse, med mindre retten gjør unntak fordi alle som saken vedkommer, forstår det fremmede språket. I praksis gjelder dette ofte dansk og svensk, og til en viss grad engelsk.
Sameloven av 12. juni 1987 nr. 56 § 3-4 gir utvidede regler om bruk av samisk som rettsspråk i de kommuner som omfattes av forvaltningsområdet for samisk språk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.