Rettsspråk, språk tillatt i retten, det språk som tillates brukt under rettergang. Iflg. domstolsloven av 13. aug. 1915 nr. 5 §§ 135 og 136 er dette norsk, dvs. bokmål eller nynorsk, herunder også norsk folkemål. Skal noen som ikke kan norsk ta del i forhandlingene, brukes en tolk som retten har oppnevnt eller godkjent. Tolk er unødvendig når retten, rettsvitnet og partene kan det fremmede språket, og i andre saker enn straffesaker også når rettens medlemmer kan språket og partene gir avkall på tolk. Prosesskrifter, skriftlige bevis m.m. må være avfattet på norsk eller ledsaget av en bekreftet oversettelse, med mindre retten gjør unntak fordi alle som saken vedkommer, forstår det fremmede språket. Samleoven av 12. juni 1986 nr. 56 § 3-4 gir utvidede regler om bruk av samisk som rettsspråk i de kommuner som omfattes av forvaltningsområdet for samisk språk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.