Syntaks er de reglene som styrer hvordan setninger og fraser kan bygges opp i et språk. Syntaksen bestemmer for eksempel hvilken ordstilling vi har i setninger og hvilken form et ord kan ha når det opptrer i relasjon til andre ord.
ordføyningslære eller setningslære
I setninger styrer syntaksen rekkefølgen av setningsleddene. I norsk har vi en syntaktisk regel som sier at det finitte verbet alltid må komme på andre plass i setninger. Syntaksen bestemmer at setningene Trygve1 holdt2 tale3 i går4 og I går1 holdt2 Trygve3 tale4 begge er grammatiske, altså mulige, på norsk, mens *I går1 Trygve2 holdt3 tale4 ikke er det. Som vi ser er det finitte verbet holdt på andreplass i de to første setningene, men på tredje plass i det siste.
I engelsk finnes ingen slik syntaktisk regel, så en setning med verbet på tredje plass er ugrammatisk på norsk, men ikke på engelsk: Yesterday1 Trygve2 gave3 a speech4. I engelsk ville den norske ordstillingen med rekkefølgen adverbial-finitt verb (I går-holdt) være fremmed, som i *Yesterday1 gave2 Trygve3 a speech4.
Når vi inndeler språk i typer ved hjelp av syntaks bruker vi de tre setningsleddene subjekt, finitt verb og objekt, og den rekkefølgen de har i hovedsetninger, som rettesnor. Norsk og samisk er såkalte SVO-språk, der verbet i en umarkert setning, altså en setning med nøytral ordstilling, kommer etter subjektet, men før objektet, som i Lises leserv aviseno. Andre vanlige ordstillingsmønstre er VSO (irsk, arabisk) og SOV (tysk, farsi). Mønstre der objektet kommer rett foran subjektet i nøytral ordstilling, altså VOS og OSV, er relativt sjeldne. Dette er en indikasjon på hvor nært samspillet mellom syntaks og andre språkvitenskapelige områder som pragmatikk og semantikk er.
Innad i frasene styrer syntaksen rekkefølgen på kjerne og utfylling, og formen utfyllingen må ha. Et kjent eksempel på dette er fra tysk, der visse preposisjoner, som syntaktisk regnes som kjerner, styrer utfyllingens kasus, altså formen på substantivet som står etter preposisjonen; noen preposisjoner styrer dativ, mens andre styrer akkusativ. Også i norsk finnes det rester av kasus fra det fellesgermanske opphavet i faste uttrykk som til vanns og i søvne.
Syntaks brukes også som fagterm (med relatert betydning) innen IT og programmering.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.