miljøbasert vannføring

Vannføringen i Daleelva i Høyanger er påvirket av flere vassdragsreguleringer. I konsesjonsvilkårene til Eiriksdal kraftverk fra 2014, ble det stilt krav til miljøtilpasset vannføring nedenfor utløpet av kraftstasjonen.
Daleelva i Høyanger
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Miljøbasert vannføring er den vannmengden som opprettholdes eller slippes i et regulert vassdrag for å ivareta miljøverdier tilknytta vassdragsmiljøet. Mest kjent er minstevannføring, som normalt kreves i alle nyere konsesjoner om vannuttak til vannkraft eller vannforsyning.

Faktaboks

også kjent som:

miljøtilpasset vannføring, alminnelig lavvannføring eller økologiske vannføringsregimer, på engelsk «Environmental flows, Ecological flows, E-flows»

En miljøbasert vannføring er en av de mest sentrale avbøtende tiltak i regulerte elver, for å sikre et livskraftig økosystem så vel som landskapsopplevelsen i og langs våre vassdrag. Hvor mye vann som er tilstrekkelig varierer gjennom året og hvilke miljøverdier som skal ivaretas. Det er også avhengig av de hydromorfologiske forholdene, habitatkravene til stedegne arter, i kombinasjon med andre avbøtende tiltak og avveininger mellom brukerinteresser.

Brukerinteresser og miljøverdier

Miljøbasert vannføring kan bestå av en eller flere vannføringskomponenter som er tilpasset årstid, ofte relatert til funksjonsmål. I mange norske vassdrag er disse knyttet opp mot laksefisk sine habitatkrav.

I flere regulerte vassdrag er det fastsatt høye krav til sommervannføring for å sikre opplevelsesverdier. Dette gjelder blant annet i Vøringsfossen (Hordaland) eller Mardøla (Møre og Romsdal), som begge er kjente turistattraksjoner. Regulantene utnytter begge steder en betydelig større andel av vannføring til å produsere vannkraft utenom turistsesongen, som gjør at de økologiske forholdene i mindre grad er ivaretatt gjennom året.

Ulike vannføringskrav

Adferdsstudier av hvordan laks benytter elvehabitat gjennom året har gitt kunnskap om hvordan miljøtilpasset vannføringer bør utformes. Her bilde av vinterhabitat i Stavilla, sidevassdrag til det nasjonale laksevassdraget Gaula.
Vinterhabitat i Gaulavassdraget
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Det vannføringsregimet som sikrer god økologisk tilstand i elva og ivaretar alle nøkkelarter, omtales som økologisk vannføring (ecological flows). Arter som lever i tilknytning til rennende vann har ulike vannføringskrav. Planter som lever i fossesprøytsonen har tilpasset seg regelmessig fuktighet fra fosser, og er blant naturtyper som er truet, blant annet som følge av vassdragsreguleringer.

I Norge har vi mye kunnskap om hvordan høstbare bestander av laks og andre langtvandrende fiskearter i regulerte vassdrag kan sikres gjennom metoder for miljødesign av regulerte vassdrag. Metoden identifiserer avbøtende tiltak for laks i regulerte elver i kombinasjon med å miljøtilpasse vannføring som balanserer behovet for fornybar kraftproduksjon. Nedstrøms kraftverk som produserer effektkraft (effektkjørte kraftverk) og har utløp i elver, inngår vurderinger av både minste driftsvannføring, hastighet og hyppighet på raske vannføringsendringer som del av en miljøtilpasset vannføring.

Historikk

Mange vassdrag ble regulert til vannkraft eller drikkevannsuttak før miljøtilpasset vannføring ble vanlig. Fra 1970-tallet ble det vanligere med vilkår om minstevannføring, både på grunn av gradvis endrede holdninger til ivaretagelse av natur og økende kunnskap om hvordan reguleringer påvirker økosystemene.

Vassdragssimulator

På slutten av 1960-tallet ble det etablert laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), tilknyttet flere av universitetene i Norge, særlig relatert til vannkraftutbygginger i Norge. Kunnskapen disse miljøene ervervet sammen med andre viktige kompetansemiljø som NIVA, NINA, NTNU og SINTEF var sentralt for utviklingen av den norske vassdragssimulatoren på 1990-tallet, der fysiske forhold og miljøvirkninger kunne modelleres.

FoU-programmet Miljøbasert vannføring

Olje- og energidepartementet finansierte FoU-programmet Miljøbasert vannføring (2001–2011) om vassdrag og miljø, med den hensikt å bedre kunnskapsgrunnlaget og sikre god forvaltning av regulerte vassdrag. En serie med NVE-rapporter ble utarbeidet som grunnlag for å ivareta miljøhensyn på en balansert måte, med spesielt fokus på å miljøtilpasse vannføring sammen med andre avbøtende tiltak. Flere større forskningssenter for miljøvennlig energi (CEDREN og HydroCEN) har fortsatt utviklingen av kunnskap og verktøy om miljødesign i regulerte vassdrag, der særlig SINTEF, NINA og NTNU har vært sentrale kunnskapsleverandører.

Internasjonalt

Internasjonalt regnes også miljøbasert vannføring som en av de mest sentrale tiltakene for å sikre godt vannmiljø, med egne fagtidsskrifter og konferanseserier (blant annet International symposium on Ecohydraulics, som startet i Trondheim i 1997). Kunnskapen om miljøbasert vannføring er grundig dokumentert og etterhvert innebygd i flere verktøy for modellering av habitat i elver. Dette er nyttige hjelpemidler for å nå miljømålene i vannforekomster i tråd med EUs vanndirektiv. Samtidig er det også betydelig samfunnsnytte og viktige avveininger mellom å ivareta vannmiljø og tilgjengeliggjøre vann av riktig kvalitet og mengde til jordvanning, drikkevann og vannkraftproduksjon.

Få vassdrag er uregulerte

Vannbruk har medført at en rekke av de største elvene internasjonalt er kraftig regulert til ulike formål, og under 23 prosent av verdens lengre elver flyter fritt ut i havet. Derfor er miljøtilpasset vannføringen et sentralt tema også internasjonalt for å oppnå økologisk bærekraft.

Les mer i Store Norske Leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg