Røsting, oppheting av sulfidmalm eller sulfidmalmkonsentrat i luft for avdriving av svovel (som SO2) og overføring av malmmetallet til oksid. Avdriving av flyktige bestanddeler fra ikke-sulfidiske materialer kalles kalsinering eller brenning. Ved røsting forblir røstegodset i fast form eller sintrer.

I eldre tider foregikk røsting av stykkmalm i røstehauger fyrt med trekull, uten mulighet for å samle opp forbrenningsproduktene, noe som førte til skade på vegetasjonen, bl.a. i Røros-området.

Moderne røsting foretas normalt av et finfordelt konsentrat, og utføres enten i sinterapparatur (Dwight Lloyd) for sink- og blykonsentrat eller i røsteovner av forskjellig type: 1) etasjeovner (herreshoff- el. wedgeovner) for røsting av kobberkis der godset rakes mekanisk fra etasje til etasje i motstrøm med forbrenningsluft, 2) ovner for fluidiserende røsting der partiklene løftes og holdes svevende i reaktoren av en luftstrøm, 3) ovner for flashrøsting, der godset blåses inn i et munnstykke sammen med forbrenningsluft.

Ved røsting av pyritt for fremstilling av SO2 genereres overskuddsvarme, som kan benyttes til produksjon av damp.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.