Røsting, oppheting av sulfidmalm eller sulfidmalmkonsentrat i luft for avdriving av svovel (som SO2) og overføring av malmmetallet til oksid. Avdriving av flyktige bestanddeler fra ikke-sulfidiske materialer kalles kalsinering eller brenning. Ved røsting forblir røstegodset i fast form eller sintrer.

I eldre tider foregikk røsting av stykkmalm i røstehauger fyrt med trekull, uten mulighet for å samle opp forbrenningsproduktene, noe som førte til skade på vegetasjonen, bl.a. i Røros-området.

Moderne røsting foretas normalt av et finfordelt konsentrat, og utføres enten i sinterapparatur (Dwight Lloyd) for sink- og blykonsentrat eller i røsteovner av forskjellig type: 1) etasjeovner (herreshoff- el. wedgeovner) for røsting av kobberkis der godset rakes mekanisk fra etasje til etasje i motstrøm med forbrenningsluft, 2) ovner for fluidiserende røsting der partiklene løftes og holdes svevende i reaktoren av en luftstrøm, 3) ovner for flashrøsting, der godset blåses inn i et munnstykke sammen med forbrenningsluft.

Ved røsting av pyritt for fremstilling av SO2 genereres overskuddsvarme, som kan benyttes til produksjon av damp.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.