Thalliumforbindelser er kjemiske forbindelser hvor thallium har oksidasjonstall +I eller +III.

Thallium(I)forbindelser er de mest stabile og de mest vanlige. Tl(I) har et inert elektronpar og danner salter som TlF. De  ligner sølvforbindelser blant annet er thallium(I)hydroksid sterkt basisk løst i vann og halogenforbindelsene er tungt løselige.

Tl2O er basisk, mens . Tl(III) virker sterkt oksiderende, men er termodynamisk stabilt med sterke komplekseringsmidler.

Treverdige thalliumforbindelser ligner de tilsvarende aluminiumforbindelser f. eks. er Tl2O3 amfotert som Al2O3. Ettersom treverdig thallium lar seg lett redusere til enverdig, virker treverdige thalliumforbindelser oksiderende.

Thalliumforbindelser er giftige, og brukes derfor ikke lenger innen medisin og kosmetikk. I 2000 ble en mann i Trondheim dømt til 21 års forvaring fordi han hadde drept sin kone med thallium.

Noen thalliumholdige legeringer har funnet anvendelse pga. spesielle egenskaper, som korrosjonsbestandighet, lav friksjon eller lavt smeltepunkt (–5 °C for eutektisk Tl–Hg-legering.)

Rundt halvparten av alt bearbeidet thallium brukes i katalysatorer for organisk syntese. Thalliumkuprater er superledere med høyest kritisk temperatur. Thalliumjodid brukes i scintillasjonsdetektorer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.