manganknoller

Manganknoller, uregelmessige, svarte eller brunsvarte klumper som hovedsakelig består av mangan- og jernoksider med en indre, konsentrisk båndstruktur. Størrelsen av knollene varierer men er vanligvis omkring 3–5 cm, vekten om lag 100 gram. Knollene kan inneholde opptil 55 % mangan, 35 % jern og 2 % nikkel, kobolt og kobber, men sammensetningen varierer innen vide grenser.

Faktaboks

Uttale
mangˈanknoller

Forekomst

Manganknollene finnes spredt på bunnen av dyphavet, der det er liten tilførsel av sedimenter fra land. Noen steder kan de også finnes i innsjøer, f.eks. i Nord-Amerika. Knollene er dannet ved kjemisk utfelling fra vannet, muligens hjulpet ved bakteriell eller annen biologisk virksomhet. Veksthastigheten er meget liten, trolig bare noen få millimeter per million år. I Stillehavet opptrer de over omtrent 10 % av havbunnen, i Indiske hav og Atlanterhavet noe mindre konsentrert.

Industriell utnyttelse

I fremtiden vil manganknollene kanskje bli skrapt eller suget opp fra havbunnen og benyttet for produksjon av mangan og en rekke andre metaller. Resursene er meget store, men det byr på problemer å bestemme hvem som skal ha retten til slik undersjøisk mineraldrift.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg