berlinerblått

Artikkelstart

Berlinerblått er et fargestoff med kjemisk formel KFe(III)[Fe(II)(CN)6]. Den intense blåfargen skyldes at stoffet inneholder både toverdig og treverdig jern.

Faktaboks

Etymologi

navnet skyldes at stoffet ble oppdaget i Berlin

Også kjent som

pariserblått, prøyssisk blått, stålblått

Berlinerblått felles ut når løsninger av kaliumheksacyanoferrat(II) (gult blodlutsalt) og jern(III)salter blandes. Det samme skjer når løsninger av kaliumheksacyanoferrat(III) (rødt blodlutsalt) og jern(II)salter blandes. Opprinnelig ble bare det første fargestoffet kalt berlinerblått og det andre Turnbulls blått, men i dag vet vi at de to er samme stoff.

Salgsproduktet

Berlinerblått er et lysekte fargestoff. Alt etter finhetsgrad, vann- og kaliuminnhold kommer berlinerblått i handelen under forskjellige navn som pariserblått, prøyssisk blått, stålblått med flere. Berlinerblått brukes blant annet som malerfarge og tubefarge i kunstmaling, til papirtrykk (tapeter) og tøytrykk, og til fremstilling av blekk, karbonpapir, fargebånd og trykkfarger.

Middel mot radioaktivt cesium

Berlinerblått har blitt brukt til å fjerne radioaktivt cesium fra beitende dyr etter Tsjernobyl-ulykken, som tilsetning til fôr og saltsteiner. Berlinerblått binder cesium (og thallium) og gjør at det skilles ut av organismen.

Historie

Berlinerblått ble første gang fremstilt mellom 1704 og 1707 av Johann Jacob Diesbach i i laboratoriet til Johann Konrad Dippel (1673–1734) i Berlin. Lite er kjent om Diesbach. Berlinerblått er det første syntetiske fargestoffet som ble oppdaget. Det er fortsatt i bruk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg