Berlinerblått, fargestoff som felles ut når løsninger av kaliumheksacyanoferrat(II) (gult blodlutsalt) og jern(III)salter blandes. Det samme skjer når løsninger av kaliumheksacyanoferrat(III) (rødt blodlutsalt) og jern(II)salter blandes.

Formelen for berlinerblått er KFe(III)[Fe(II)(CN)6]. Den intense blå fargen skyldes at stoffet inneholder både toverdig og treverdig jern.

Opprinnelig ble bare det første fargestoffet kalt berlinerblått og det andre Turnbulls blått, men i dag vet vi at de to er samme stoff.

Berlinerblått er lysekte. Alt etter finhetsgrad, vann- og kaliuminnhold kommer berlinerblått i handelen under forskjellige navn som pariserblått, prøyssisk blått, stålblått m.fl. Berlinerblått brukes bl.a. som malerfarge og tubefarge i kunstmaling, til papirtrykk (tapeter) og tøytrykk, til fremstilling av blekk, karbonpapir, fargebånd, trykkfarger.

Berlinerblått blir brukt til å fjerne radioaktivt cesium fra beitende dyr etter Tsjernobyl-ulykken, som tilsetning til fôr og saltsteiner.  Berlinerblått binder cesium (og thallium) og gjør at det skilles ut av organismen.

Berlinerblått ble første gang fremstilt 1706 av Johan Jacob Diesbach i Berlin. Det var det første syntetiske fargestoffet som ble oppdaget.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.