berlinerblått

Berlinerblått er et fargestoff som felles ut når løsninger av kaliumheksacyanoferrat(II) (gult blodlutsalt) og jern(III)salter blandes. Det samme skjer når løsninger av kaliumheksacyanoferrat(III) (rødt blodlutsalt) og jern(II)salter blandes.

Faktaboks

Etymologi

Navnet skyldes at dette fargestoffet ble oppdaget i Berlin.

Også kjent som

pariserblått, prøyssisk blått og stålblått

Formelen for berlinerblått er KFe(III)[Fe(II)(CN)6]. Den intense blåfargen skyldes at stoffet inneholder både toverdig og treverdig jern.

Opprinnelig ble bare det første fargestoffet kalt berlinerblått og det andre Turnbulls blått, men i dag vet vi at de to er samme stoff.

Salgsproduktet

Berlinerblått er lysekte. Alt etter finhetsgrad, vann- og kaliuminnhold kommer berlinerblått i handelen under forskjellige navn som pariserblått, prøyssisk blått, stålblått med flere. Berlinerblått brukes blant annet som malerfarge og tubefarge i kunstmaling, til papirtrykk (tapeter) og tøytrykk, til fremstilling av blekk, karbonpapir, fargebånd og trykkfarger.

Middel mot radioaktivt cesium

Berlinerblått blir brukt til å fjerne radioaktivt cesium fra beitende dyr etter Tsjernobyl-ulykken, som tilsetning til fôr og saltsteiner. Berlinerblått binder cesium (og thallium) og gjør at det skilles ut av organismen.

Historie

Berlinerblått ble første gang fremstilt mellom 1704 og 1707 av Johann Jacob Diesbach i i laboratoriet til Johann Konrad Dippel (1673-1734) i Berlin. Lite er kjent om Diesbach. Det er det første syntetiske fargestoffet som ble oppdaget. Det er fortsatt i bruk.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg