Berlinerblått er et fargestoff som felles ut når løsninger av kaliumheksacyanoferrat(II) (gult blodlutsalt) og jern(III)salter blandes. Det samme skjer når løsninger av kaliumheksacyanoferrat(III) (rødt blodlutsalt) og jern(II)salter blandes.

Formelen for berlinerblått er KFe(III)[Fe(II)(CN)6]. Den intense blåfargen skyldes at stoffet inneholder både toverdig og treverdig jern.

Opprinnelig ble bare det første fargestoffet kalt berlinerblått og det andre Turnbulls blått, men i dag vet vi at de to er samme stoff.

Berlinerblått er lysekte. Alt etter finhetsgrad, vann- og kaliuminnhold kommer berlinerblått i handelen under forskjellige navn som pariserblått, prøyssisk blått, stålblått med flere. Berlinerblått brukes blant annet som malerfarge og tubefarge i kunstmaling, til papirtrykk (tapeter) og tøytrykk, til fremstilling av blekk, karbonpapir, fargebånd og trykkfarger.

Berlinerblått blir brukt til å fjerne radioaktivt cesium fra beitende dyr etter Tsjernobyl-ulykken, som tilsetning til fôr og saltsteiner.  Berlinerblått binder cesium (og thallium) og gjør at det skilles ut av organismen.

Berlinerblått ble første gang fremstilt mellom 1704 og 1707 av Johann Jacob Diesbach i i laboratoriet til Johann Konrad Dippel (1673-1734) i Berlin. Lite er kjent om Diesbach. Det er det første syntetiske fargestoffet som ble oppdaget. Det er fortsatt i bruk. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.