logos

Logos er et sentralt ord i antikkens greske filosofi. Logos har flere betydninger, som gjerne går i en av to relaterte retninger: tale og fornuft. Slik sett inkluderer vanlige betegnelser for det å tale gjerne en variasjon av termen «logos» (legein: «å tale»). Logos kan også bety «fornuft», som når Aristoteles (384–322 fvt.) sier at mennesket er det dyret som har logos.

Faktaboks

Uttale
lˈogos
Etymologi
gresk ‘ord, begrep, definisjon, fornuft, forklaring, verdensorden’

Samtidig var det ikke uvanlig å tillegge kosmos (verdensaltet) logos. Når en tenker sier at kosmos uttrykker logos, kan det i noen tilfeller bety at verdensaltet er ordnet og strukturert, slik at det fremstår som et kosmos og ikke som et kaos. Det kan også bety at verdensaltet selv, eller snarere et prinsipp bak det, utgjør en levende og styrende fornuft. Platons (427–347 fvt.) skildring av demiurgen i dialogen Timaios kan forstås som en billedlig fremstilling av en slik aktiv fornuft. Heraklits (544–475 fvt.) ord om at logos er felles, men de fleste lever som om de hadde sin egen visdom (fragment 2), viser også til logos som noe som overskrider individet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg