Lukrets, romersk dikter. Hans livsløp er så godt som ukjent. Kirkefaderen Hieronymus skrev på 300-tallet etter vår tidsregning at Lukrets var født i 94 fvt. og at han ble forgiftet av sin kones kjærlighetsbrygg, hvilket førte til at han i en tilstand av galskap skrev noen bøker som Cicero senere utgav.

Hieronymus skriver også at Lukrets tok sitt liv i en alder av 44 år. En annen forfatter, Donatus, oppgir at at dødsåret var 55 fvt. Det hersker tvil om hvorvidt man kan feste noen lit til informasjonen fra Hieronimus, da hans samtids kristne var skeptiske til den læren Lukrets forfektet og kan ha tjent på å fremstille ham som gal.

Utover dette har vi kun kjennskap til Lukrets som forfatteren av et stort anlagt læredikt, Om tingenes natur.

Verket er skrevet på daktylisk heksameter og forfekter filosofen Epikurs lære med poetiske virkemidler. Lukrets gis derfor gjerne æren for å være den første romer til å presentere epikureisme på et smakfullt vis for et dannet romersk publikum. Diktet er dedisert til en viss Memmius, sannsynligvis aristokraten Gaius Memmius, som også var patron for Catull.

Tidligere antok man at det var dette verket Cicero utgav etter Lukrets' død, men denne teorien er høyst usikker. At Cicero kjente Lukrets er derimot utvilsomt. Han skrev i år 54 fvt. et brev til broren Quintus der han sier at Lukrets' dikting viser tegn på både genialitet og stor dikterkunst, altså at han hadde både talentet (ingenium) og håndverket (ars) som krevdes. Verket er likevel preget av en del repetisjoner og ujevnheter, noe senere filologer har brukt som argument for at Lukrets ikke rakk å fullføre det. Alternativt kan disse trekkene ved verket skyldes dets brokete overlevering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.