Kausalitet, kommer fra latinske causa, som betyr årsak eller grunn. Brukes om en årsakssammenheng, det vil si når det er et påvirknings-forhold mellom to fenomener. En vitenskapelig forklaring innebærer som regel å vise til en årsakssammenheng. 

At to fenomener korrelerer eller samvarierer betyr ikke nødvendigvis at det foreligger kausalitet. For eksempel kan det være bakenforliggende faktorer som forklarer begge fenomenene.

Eksempelvis kan det vise seg at antall hjemløse i en befolkning korrelerer med omfanget av kriminalitet. Vi kan imidlertid ikke slå fast på bakgrunn av dette at antall hjemløse er årsak til, eller har en kausal påvirkning på, kriminalitet. Det kan blant annet være slik at den økonomiske situasjonen i  befolkningen forklarer både antall hjemløse og nivået av kriminalitet. 

Det er ingen klar enighet om nøyaktig hva som skal til for at vi kan si at det foreligger kausalitet, men noen av de viktigste definisjonene er: 

  • Kausalitet som lover: Den klassiske definisjonen av kausalitet krever at forholdet mellom to variabler kan beskrives ved hjelp av en generell lov. Utsagn om at hendelsen alltid forekommer (en årsakslov) dersom betingelsene er til stede. Denne definisjonen er imidlertid veldig streng, og gjør at vi sjelden kan snakke om kausalitet i fagfelt som samfunnsvitenskap

  • Kausalitet som kontrafaktiskhet: I følge den kontrafaktiske definisjon av kausalitet, kan vi si at det foreligger en årsakssammenheng dersom et visst utfall ikke ville oppstått dersom den antatte virkning ikke hadde oppstått. 

  • Kausalitet som manipulasjon: Medfører at vi kun kan snakke om kausalitet hvis en endring i den antatte virkningen fører til en endring i utfallet. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.