Herbert Spencer

Faktaboks

Herbert Spencer
Uttale
spˈensə
Født
27. april 1820, Derby, Derbyshire, England
Død
8. desember 1903, Brighton, Sussex, England

Herbert Spencer, britisk filosof. Samtidig med Darwin, Ernst Haeckel og Thomas Henry Huxley utarbeidet Spencer utviklingstroen på 1800-tallet til et omfattende filosofisk system. Foto av Spencer i en alder av 73.

Herbert Spencer

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Herbert Spencer var en engelsk filosof som var en av de fremste tenkerne og offentlige intellektuelle i viktoriatidens England. Spencers fremste filosofiske bidrag var et system bygd på prinsipper hentet fra utviklingsteorien. Samfunnet var ifølge ham underlagt de samme lovene for utvikling som naturen. Det var Spencer som først brukte uttrykket «survival of the fittest» som Charles Darwin senere ble så berømt for.

Biografi

Spencer fikk det meste av sin utdannelse hjemme av faren som var lærer. Han studerte til ingeniør i jernbanen en kort tid før han gikk over til journalistikk, blant annet som underredaktør i The Economist (1848–1853). Etter at han av helseårsaker i 1855 trakk seg bort fra offentligheten, skrev han alle sine større verker. En arv gjorde det mulig for ham å beholde økonomisk uavhengighet. Spencer hadde nær kontakt med store personligheter i sin samtid, herunder Thomas Carlyle, Thomas H. Huxley og George Eliot.

Utviklingsteori og vitenskap

I First Principles (Førsteprinsipper) fra 1862 hevdet Spencer at verden kunne forklares fra et utviklingsperspektiv der enkle organismer nødvendigvis over tid utvikler seg til mer komplekse organismer. Han så organismens endringer som resultat av ytre påvirkninger.

Av denne grunn avviste Spencer teorier som forutsatte en fast menneskelig natur, og fastholdt at man bare kunne tale om en slik natur i betydningen av et aggregat av instinkter og følelser som over tid ville tilpasse seg tilværelsen.

Etikk og sosialfilosofi

Spencer forsvarte i Principles of Ethics (Etikkens prinsipper) fra 1879 en variant av utilitarismen som sin etiske teori, men i en mer individualistisk forstand enn Jeremy Bentham. Spencer hevdet at sistnevnte stod for en empirisk utilitarisme, mens han selv tok til orde for en rasjonalistisk utilitarisme. Han hevdet at normative prinsipper kunne utledes rasjonelt ved å overveie våre moralske intuisjoner med opphav i vår biologi.

Ethvert samfunn som gir rom for nytte (utility), vil også blomstre. Spencer påpekte at dette i størst grad var mulig i samfunn som ga like rettigheter til alle individer. Derfor var det viktig for ham at likhet ble gjort til et rettferdighetsprinsipp.

Spencers syn på oppdragelse ble gjenstand for oppmerksomhet i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Verker

  • A System of Synthetic Philosophy, 1-10. London 1862–97.
  • Collected Writings, 1-12. London 1996.

Norske oversettelser

  • Opdragelse. Overs. Hans Brekke. Fagerstrand 1887.

Utvalgt sekundærlitteratur

  • Bugge, Christian A. Herbert Spencers opdragelseslære. En fremstilling og en bedømmelse. Kristiania 1889.
  • Francis, Mark. Herbert Spencer and the Invention of Modern Life. Stocksfield 2007.
  • Francis, Mark/Taylor, Michael W. (red.). Herbert Spencer: Legacies. London 2015.
  • Skard, Matias. Herbert Spencers opdragelsestanker. Gjengivelse og kritikk. Halmstad 1890.
  • Taylor, Michael W. The Philosophy of Herbert Spencer. London 2007.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg