av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

sosialpsykologi

Sosialpsykologi er den del av psykologien som omhandler det sosiale samspillet mellom mennesker og hvordan det formes av verdier, holdninger, sosiale systemer og den aktuelle situasjonen. Sosialpsykologien har typisk fokus på individet i en sosial situasjon. Siden tidlig på 1900-tallet har sosialpsykologien fremstått som en selvstendig forskningsgren med egne, karakteristiske problemstillinger og arbeidsmetoder.

Faktaboks

uttale:
sosiˈalpsykologi

Historisk bakgrunn

I 1890-årene hadde Gustave Le Bon og Gabriel de Tarde lagt frem sine studier over massenes psykologi og teorier om suggesjon og imitasjon. I 1908 kom de første lærebøker i sosialpsykologi, blant annet William McDougalls An Introduction to Social Psychology. Senere foregikk det en sterk ekspansjon innen den sosialpsykologiske forskning. Eksperimentelle metoder ble tatt i bruk, og stadig nye problemer undersøkt. Forskere som Kurt Lewin og Jacob L. Moreno ble banebrytere for eksperimentelle studier av de påvirkninger som finner sted i smågrupper. Louis Leon Thurstone og Rensis Likert (1903–1981) utarbeidet en skaleringsmetode, Likert-skalaen, for måling av folks holdninger. George H. Meads teorier om selvets sosiale opphav ble gjenstand for fornyet interesse og ledet til inngående studier av sosiale roller. Sosialantropologisk forskning frembrakte ny kunnskap om forholdet mellom kultur og personlighet. Dette inspirerte sosialpsykologene til å gå i gang med inngående studier av miljøenes innvirkning på barns personlighetsutvikling.

Fra 1960-årene ble sosialpsykologien mer spesialisert. For eksempel studerte man smågruppens funksjon, struktur og prosess. En annen viktig utvikling fra slutten av 1950-årene startet med blant andre Leon Festinger og Charles E. Osgood, som fremsatte teorier om forholdet mellom holdninger og atferd. På samme tid åpnet den østerrikske psykologen Fritz Heider (1896–1988) opp for et fenomenologisk forståelsesperspektiv; tanker som er videreført i attribusjonsteori, om hvordan vi spontant forstår og forklarer atferd. Den kognitive revolusjon på 1960-tallet medførte generelt økt fokus på kognisjon, noe som innenfor sosialpsykologien spesielt ses i forskningsområdet sosial kognisjon.

Dagens sosialpsykologi

Moderne sosialpsykologi omfatter et bredt spekter av temaer:

1) Sosial kognisjon dreier seg om på hvilken måte vi i vår tenkning organiserer og gir mening til våre sosiale omgivelser. Viktige temaer er hvordan vi danner oppfatninger om andre mennesker (inntrykksdannelse), hvordan vi forklarer atferd (attribusjon), hvilke konsekvenser vår innstilling overfor andre har (forventningseffekter) og hvordan skjemaer organiserer vår forståelse av våre sosiale omgivelser. Sosial kognisjon omhandler også hvordan vi forstår oss selv og våre egne handlinger og reaksjoner, eksempelvis i selvattribusjon.

2) Sosial påvirkning og interaksjon er et annet omfattende forskningsområde. Hvorfor vi gjør som andre (konformitet), hvorfor vi adlyder ordre (lydighet) og etterkommer andres ønsker (føyelighet) er sentrale temaer. Stanley Milgrams lydighetseksperimenter er et viktig bidrag innenfor dette området.

3) Studiet av holdninger, og særlig av holdningsendring, er viet stor interesse, ikke minst fordi kunnskap om holdningsendring antas å kunne bidra til å redusere uønsket atferd (for eksempel røyking) og fremme ønsket atferd (for eksempel ansvarlig trafikkatferd).

4) Positiv eller negativ innstilling (sympati, hjelpsomhet, fordommer, diskriminering, aggresjon) overfor andre, enkeltmennesker eller grupper, er også viktig forskningstema innenfor moderne sosialpsykologi.

5) Kunnskap om atferd og beslutninger i grupper, så som gruppepolarisering, sosial loffing, sosial fasilitering, groupthink og tilskuereffekten utgjør viktige bidrag innenfor moderne sosialpsykologi.

Viktige eksperimenter

En rekke berømte eksperimenter som belyser sosialpsykologiske prinsipper omtales ofte i media, blant annet:

Sosialpsykologien er en integrert del av psykologien, både metodisk og teoretisk. Flere anvendte disipliner i psykologien, blant annet helsepsykologi, arbeidspsykologi, organisasjonspsykologi og samfunnspsykologi har forankring i sosialpsykologien.

Av norske psykologer som har bidratt til sosialpsykologisk forskning er Berit Ås, Harriet Holter, Ragnar Rommetveit, Karl Halvor Teigen og Bente Træen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (6)

skrev Bendik Madsen

Denne artikkelen er misvisende gjennom å fremstille sosialpsykologi utelukkende som gren av psykologien. Sosialpsykologi betegner i dag to forskningstradisjoner, som riktignok tildels har felles røtter, men som fremstår som separate felt i dag. I europeisk og dermed norsk sammenheng er sosialpsykologi primært et felt innen sosiologien. Det sosiologiske fagfeltet sosialpsykologi behandles altfor stemoderlig i denne artikkelen. Se http://no.wikipedia.org/wiki/Sosialpsykologi for en mer balansert gjennomgang.

svarte Frode Svartdal

Hei, jeg er HELT uenig med deg. Sosialpsykologi er en del av psykologien og har relativt lite med sosiologi å gjøre. Den artikkelen du viser til på Wikipedia er tydeligvis skrevet av en amatør som ikke har peil i det hele tatt. Jeg har undervist i sosialpsykologi i snart 40 år og har ganske bra grunnlag for å si dette. Mvh Frode Svartdal

skrev Bendik Madsen

Artikkelen er grovt tendensiøs og innlegget ditt her gjør vel saken bare verre. Slik blir det tydeligvis når bukker får passe havresekker, i dette tilfellet at psykologer får styre en artikkel om et felt som er vel så mye et sosiologisk fagfelt. Er de grundige engelske artikkelen http://en.wikipedia.org/wiki/Social_psychology_%28sociology%29 også skrevet av en amatør etter din mening? Er sosiologitidsskriftet Social Psychology Quarterly utgitt av amatører. Med den type påstander beviser du vel heller at det er du som mangler kunnskap om sosialpsykologi.

skrev Frode Svartdal

Hei,tror du blingser her. Den engslskspråklige artikkelen handler ikke om sosialpsykologi. Denne gjør: http://en.wikipedia.org/wiki/Social_psychology Men rett skal være rett: Noen store sosialpsykologer var sosiologer.Mvh Frode Svartdal

skrev Bendik Madsen

Den engelske artikkelen handler om sosialpsykologi, som det fremgår av artikkelen og av tittelen. http://en.wikipedia.org/wiki/Social_psychology hadde opprinnelig tittelen "Social psychology (psychology)" tilsvarende den norske http://no.wikipedia.org/wiki/Sosialpsykologi_%28psykologi%29 og handler ikke om sosialpsykologi som helhet, men bare om den psykologiske tradisjonen, en av to tilnærminger til sosialpsykologi, som det fremgår av artikkelen.

svarte Frode Svartdal

Hei, overså denne, beklager! To momenter her: 1) Artikkelen på Wikipedia er nå endret, og 2) min fremstilling her på snl.no er eksplisitt under psykologifaget. Kanskje fagansvarlig i sosiologi bør oppfordres til å dekke det temaet du etterlyser?Mvh Frode Svartdal

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg