masseutryddelser

Fossil av trilobitter. Trilobittene fantes i over 300 millioner år før de døde ut i perm-trias-utryddelsen.
Trilobitter
Av /Shutterstock.

Masseutryddelser er episoder i Jordens historie der en betydelig andel av det biologiske mangfoldet blir utryddet på relativt kort tid, i motsetning til vanlige utryddelser, som skjer kontinuerlig. Ofte regner man en hendelse som en masseutryddelse dersom over 75 prosent av artene utryddes. Det er kjent fem slike hendelser gjennom Jordens historie.

Årsaker til masseutryddelse kan være dramatiske klimaendringer og miljøendringer, som temperaturendring, istider og endringer i havnivået, storskala vulkansk aktivitet eller kosmiske hendelser som store meteorittnedslag. Det diskuteres om det er fare for at vi nå er på vei mot en sjette masseutryddelse på Jorden, forårsaket av mennesker.

Ordovicium- silur-utryddelsen

Fossil av Rhabdinopora, en type graptolitter. Disse kolonilevende dyrene ble hardt rammet av ordovicium-silur-utryddelsen. Funnet på Slemmestad.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Man antar at ca. 85 % av alle marine arter døde ut i to faser i slutten av ordovicium (for ca. 450 millioner år siden). Temperaturendringer og havnivåendring var årsaken til masseutryddelsen. Mangfoldet av brachiopoder, sjøliljer og spesielt trilobitter ble sterkt redusert.

Slutten av devonperioden

Et stort antall marine arter døde ut i slutten av devon (for 374 millioner år siden), men antallet er usikker. Armfotinger, blekkspruter og flere grupper fisk, blant annet panserhaier (placodermer) ble sterkt redusert. Revdannende koraller og stromatoporoider (se nesledyr) ble også hardt rammet. En langvarig biologisk krise er sannsynligvis bakgrunnen for denne utdøingsepisoden, og kan være et resultat av endring i havnivå og periodevis dramatisk reduksjon i oksygeninnhold i havet. En annen hypotese er landplantenes spredning i devon som kan ha ført til økt forvitring på land, og transport av organisk materiale ut i havet.

Perm-trias-utryddelsen

Overgangen mellom perm- og triasperioden (for 252 millioner år siden) er den største av alle masseutryddelsene Jorden har opplevd. 90 – 95 % av marine arter forsvant. Endringene i det marine biologiske mangfoldet markerer overgangen fra Jordens oldtid (paleozoikum) til Jordens middeltid (mesozoikum). Armfotinger, sjøliljer og mosdyr ble sterkt redusert, mens trilobitter, stromatoporider (se nesledyr) og tabulate og rugose koraller (se også fossile steinkoraller) døde ut for godt. Hovedårsaken var antakelig utbrudd i den store vulkanprovinsen i Sibir.

Trias-jura-utryddelsen

Trias-jura-utryddelsen var med på å bane vei for dinosaurenes dominans i jura og kritt. Dette er den indiske sauropoden Barapasaurus tagorei fra tidlig jura.
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Trias-jura-utryddelsen skjedde for 201,3 millioner år siden. En viktig årsak til dette var en stor vulkanprovins med enorme lavastrømmer og store utslipp av karbondioksid som førte til rask, global oppvarming. Superkontinentet Pangea begynte å sprekke opp, og en voldsom vulkansk aktivitet tok til. I havet forsvant nesten blekksprutgruppen ammonitter, mens konodontene døde helt ut. På land førte masseutryddelsen til store endringer i gruppen archosaurer, som blant annet omfatter dinosaurene.

Kritt-paleogen-utryddelsen

Alle dinosaurene døde ut i kritt/paleogen-utryddelsen, med unntak av noen grupper av fugler. Her vises et skjelett av dinosauren Triceratops utstilt i Los Angeles Museum of Natural History, USA.

For 66 millioner år siden døde mange planter og dyr ut i det som betegnes som kritt-paleogen-utryddelsen. I havet døde nær svaneøglene, mosasaurene og 90 % av de kjente planktoniske kalkalgene ut, og kalkflagellater (coccolithophoridene) ble redusert. På land forsvant alle flygeøglene, og dinosaurene med unntak av noen grupper fugler. Hendelsen definerer grensen mellom periodene kritt og paleogen. Grensen kan enkelte steder identifiseres ved høyt innhold av sot, og på global basis ved anrikning av metallet iridium i sedimentene. Årsaken til masseutryddelsen er en asteroide som kolliderte med jordkloden.

En sjette masseutryddelse?

Begrepet «Den sjette masseutryddelsen» blir av noen brukt for å beskrive dagens raske tap av biologisk mangfold, forårsaket av mennesker. I dag skjer utryddelser av biologisk mangfold langt raskere enn den vanlige utryddelsestakten, men er foreløpig langt unna 75 prosents artstap, som ofte brukes som grense for masseutryddelser. Flere forskningsresultater tyder imidlertid på at vi kan risikere å bevege oss inn i en masseutryddelse i framtiden. Hovedårsaken til utryddelser forårsaket av mennesker er arealendringer, som habitatødeleggelse eller habitatfragmentering, og i tillegg overhøsting, innføring av fremmede arter, forurensning og klimaendringer. Mange arter er utryddet som følge av dette, og mange er registrert som truet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg