Ophiophagus hannah

Ophiophagus hannah, kongekobra. Foto fra: Randers, Danmark

Ophiophagus hannah

Ophiophagus hannah, kongekobra. Foto fra: Randers, Danmark

Kongekobra er en reptilart i giftsnokfamilien. Det er den lengste av alle giftslangene og blir cirka 4 meter, sjelden opptil 5,7 meter. I likhet med andre kobraer, kan den spile ut nakkehuden, særlig når den blir skremt. Som den eneste slange vi kjenner, bygger denne arten reir hvor den legger eggene sine. Hunnen holder vakt over reiret. Den ernærer seg for det meste av andre slanger, men er oftest lite aggressiv. Giften er meget sterk. Kongekobraen kan angripe mennesker som i enkelte tilfeller kan dø allerede etter 30 minutter. Kongekobraen lever i India og Sørøst-Asia, og spiller en viktig rolle i mytologi og folketro.

Faktaboks

Også kjent som
også kalt hamadryad
Vitenskapelig navn
Ophiophagus hannah
Beskrevet av
(Cantor, 1836)
Global rødlistestatus
VU – Sårbar

Beskrivelse

Verdens lengste giftslange. De voksne blir normalt 3,2–4,2 meter lange, men rekordeksemplarer på 5,6–5,7 meter er rapportert. Hannen er større enn hunnen. Normal vekt ligger på cirka 6 kilogram. Ungdyrene er mørkebrune eller svarte med hvite og gule tverrflekker på ryggen. I den fremre del av kroppen er flekkene vinkelformet og peker mot hodet. Voksne dyr blir mer ensfarget brunlige eller olivengrønne med bare antydning til flekker. Den runde halen er gulgrønn med svarte tegninger. Hannen har blekere farger enn hunnen, spesielt i paringstiden. Øynene er store, iris er gyllen og pupillen er rund.

Habitat

Kongekobraen er dagaktiv og lever fortrinnsvis i skog, spesielt i skoger som er lite påvirket av menneskelig aktivitet. Den kan også finnes i mer degraderte skoger, bambuslunder, mangrovesumper og til og med i jordbruksområder.

Utbredelse

utbredelse av kongekobra
Utbredelse av kongekobra (Ophiophagus hannah). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av kongekobra

Arten har en vid utbredelse i det sørlige og sørøstlige Asia; fra Nepal og India, gjennom de sørlige Kina og sørøstover til Filippinene, Indonesia (øst til Sulawesi og Bali), Malaysia og BruneiBorneo. Mye tyder på at kongekobraen representerer et artskompleks som etter hvert vil bli splittet opp i nye selvstendige arter.

Status

Arten er karakterisert som sårbar, og det er særlig ødeleggelse av habitatet som truer den. Hogst av skog og utvidelse av jordbruksområder har ført til markerte reduksjoner i bestandene. I India regner man med en 30 prosent reduksjon i bestanden over 75 år. I Nepal har arten gått sterkt tilbake. Vietnam rapporterer mer enn 80 prosent tilbakegang over 10 år, mens Kina har hatt en tilsvarende bestandsreduksjon over samme tidsperiode. Det er bare Thailand som melder om en god og stabil bestand. Arten blir også beskattet på grunn av skinn, kjøtt, ulovlig salg på hobbydyrmarkedet og bruk i tradisjonell kinesisk medisin. Dessuten blir den ofte drept når den forviller seg inn på bebygde områder.

Føde

Kongekobraen lever først og fremst av andre reptiler: slanger og øgler. Den fortærer blant annet kraiter, brilleslanger og pytonslanger. I blant kan den også fange noen gnagere og fugler. Normalt er den lite aggressiv og flykter ved møte med mennesker. Hunner som vokter egg kan imidlertid være svært aggressive og gjøre raske angrep. Den truer ved å heve forkroppen inntil én meter over bakken, spre ut nakkeskinnet, vise hoggtennene og hvese med en dyp stemme. Når den hogger, kan den holde byttet fast inntil åtte minutter, eller den kan hogge flere ganger i samme angrep.

Reproduksjon

Dette er den eneste slangearten som bygger reir. Hunnen samler tørt løv ved foten av et tre i perioden mars–mai. Reiret kan være en halv meter høyt og halvannen meter i diameter. I et kammer inni reiret legger hun 6–43 egg som klekkes etter 65–105 døgn (70 døgn ved 28 grader C). Hunnen vokter eggene og ligger ofte på toppen av reirhaugen. De nyklekte ungene er 38–58 centimeter lange og veier 9–38 gram. Som nyklekte er ungene sterkt farget, og de er ofte svært aggressive. I fangenskap blir den kjønnsmoden etter 5–6 år.

Gift

Giften er sterk, og arten er fryktet innenfor sitt utbredelsesområde. Kongekobraen kan levere 420 milligram nervegift per bitt. Man regner med en dødelighet på 50–60 prosent for mennesker som ikke får behandling etter å ha blitt bitt. Døden skyldes respiratorisk svikt og hjertestans på grunn av blokkering av nerveimpulsene. Døden kan inntreffe allerede 30 minutter etter at man har blitt bitt.

Mytologi

Kongekobraen spiller en viktig rolle i mytologi og folketro i India og Myanmar. Den er nasjonalreptil i India.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

kongekobra
Ophiophagus hannah
GBIF-ID
2469850

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg