kongekobra

Verdens lengste giftslange. De voksne blir normalt 3,2–4,2 meter lange, men rekordeksemplarer på 5,6–5,7 meter er rapportert. Hannen er større enn hunnen. Normal vekt ligger på cirka 6 kilogram. Ungdyrene er mørkebrune eller svarte med hvite og gule tverrflekker på ryggen. I den fremre del av kroppen er flekkene vinkelformet og peker mot hodet. Voksne dyr blir mer ensfarget brunlige eller olivengrønne med bare antydning til flekker. Den runde halen er gulgrønn med svarte tegninger. Hannen har blekere farger enn hunnen, spesielt i paringstiden. Øynene er store, iris er gyllen og pupillen er rund.

Kongekobraen er dagaktiv og lever fortrinnsvis i skog, spesielt i skoger som er lite påvirket av menneskelig aktivitet. Den kan også finnes i mer degraderte skoger, bambuslunder, mangrovesumper og til og med i jordbruksområder.

Arten har en vid utbredelse i det sørlige og sørøstlige Asia; fra Nepal og India, gjennom de sørlige Kina og sørøstover til Filippinene, Indonesia (øst til Sulawesi og Bali), Malaysia og Brunei på Borneo. Mye tyder på at kongekobraen representerer et artskompleks som etter hvert vil bli splittet opp i nye selvstendige arter.

Arten er karakterisert som sårbar, og det er særlig ødeleggelse av habitatet som truer den. Hogst av skog og utvidelse av jordbruksområder har ført til markerte reduksjoner i bestandene. I India regner man med en 30 prosent reduksjon i bestanden over 75 år. I Nepal har arten gått sterkt tilbake. Vietnam rapporterer mer enn 80 prosent tilbakegang over 10 år, mens Kina har hatt en tilsvarende bestandsreduksjon over samme tidsperiode. Det er bare Thailand som melder om en god og stabil bestand. Arten blir også beskattet på grunn av skinn, kjøtt, ulovlig salg på hobbydyrmarkedet og bruk i tradisjonell kinesisk medisin. Dessuten blir den ofte drept når den forviller seg inn på bebygde områder.

Kongekobraen lever først og fremst av andre reptiler: slanger og øgler. Den fortærer blant annet kraiter, brilleslanger og pytonslanger. I blant kan den også fange noen gnagere og fugler. Normalt er den lite aggressiv og flykter ved møte med mennesker. Hunner som vokter egg kan imidlertid være svært aggressive og gjøre raske angrep. Den truer ved å heve forkroppen inntil én meter over bakken, spre ut nakkeskinnet, vise hoggtennene og hvese med en dyp stemme. Når den hogger, kan den holde byttet fast inntil åtte minutter, eller den kan hogge flere ganger i samme angrep.

Dette er den eneste slangearten som bygger reir. Hunnen samler tørt løv ved foten av et tre i perioden mars–mai. Reiret kan være en halv meter høyt og halvannen meter i diameter. I et kammer inni reiret legger hun 6–43 egg som klekkes etter 65–105 døgn (70 døgn ved 28 grader C). Hunnen vokter eggene og ligger ofte på toppen av reirhaugen. De nyklekte ungene er 38–58 centimeter lange og veier 9–38 gram. Som nyklekte er ungene sterkt farget, og de er ofte svært aggressive. I fangenskap blir den kjønnsmoden etter 5–6 år.

Giften er sterk, og arten er fryktet innenfor sitt utbredelsesområde. Kongekobraen kan levere 420 milligram nervegift per bitt. Man regner med en dødelighet på 50–60 prosent for mennesker som ikke får behandling etter å ha blitt bitt. Døden skyldes respiratorisk svikt og hjertestans på grunn av blokkering av nerveimpulsene. Døden kan inntreffe allerede 30 minutter etter at man har blitt bitt.

Kongekobraen spiller en viktig rolle i mytologi og folketro i India og Myanmar. Den er nasjonalreptil i India.

• slanger
• kobraer
• giftsnokfamilien
• giftige dyr