Radikal i kjemi er et molekyl hvor ikke alle bindingene er tatt i bruk. Navnet ble opprinnelig brukt om en del av et molekyl som ikke endres  selv når molekylet deltar i kjemiske reaksjoner. Et eksempel er metanol, CH3OH, hvor CH3– sies å være et et radikal.  To andre enkle radikaler er etyl, CH3CH2- og fenyl, C6H5–. Begrepet radikal ble særlig brukt på denne måten i organisk kjemi. Et eksempel: etan, C2H6, kan sies å være en forbindelse av to metylradikaler: CH3–CH3

I dag kalles et radikal som en metylgruppe i organisk kjemi en funksjonell gruppe eller substituent når den er bundet i et molekyl.

Lenge trodde man at et radikal ikke kunne eksistere i fri tilstand. Men omkring 1900 viste Moses Gomberg (1866-1947) ved universitetet i Michigan at når de seks hydrogenatomene i etan erstattes med fenylgrupper, C6H5, er det dannede heksafenyletan delvis dissosiert i løsning i det frie, sterkt gulfargede og meget reaktive radikal trifenylmetyl etter ligningen:

(C6H5)3C–C(C6H5)⇆ 2(C6H5)3C–

Mens det i dette tilfellet bare er en liten brøkdel av stoffet som er dissosiert, har man senere fremstilt andre forbindelser, hvor dissosiasjonen er nesten fullstendig. Også de enkle radikaler metyl og etyl er fremstilt i fri tilstand, men levetid er svært kort, idet de parvis forbinder seg til henholdsvis etan og butan.

Erkjennelsen av at frie radikaler kan eksistere, har åpnet et nytt forskningsfelt (studie av frie radikaler). Begrepet har ogå bidratt til forståelsen av mange kjemiske reaksjoner, f.eks. friradikal-polymerisasjon. Se for øvrig syreradikal.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.