radikal (kjemi)

Artikkelstart

I kjemi er radikal et molekyl hvor ikke alle bindingene er tatt i bruk.

Faktaboks

Uttale
radikˈal
Etymologi
fra latin radix, ‘rot’

Navnet ble opprinnelig brukt om en del av et molekyl som ikke endres selv når molekylet deltar i kjemiske reaksjoner. Et eksempel er metanol, CH3OH, hvor metylgruppen, CH3, sies å være et radikal. To andre enkle radikaler er etyl, CH3CH2-, og fenyl, C6H5. Begrepet radikal ble særlig brukt på denne måten i organisk kjemi. For eksempel kan etan, C2H6, sies å være en forbindelse av to metylradikaler: CH3–CH3.

I dag brukes heller begrepene funksjonell gruppe eller substituent om slike atomgrupper i organisk kjemi når de er bundet i et molekyl.

Lenge trodde man at et radikal ikke kunne eksistere i fri tilstand. Men rundt 1900 viste Moses Gomberg (1866-1947) ved universitetet i Michigan at når de seks hydrogenatomene i etan erstattes med fenylgrupper, C6H5, er den dannede forbindelsen heksafenyletan delvis dissosiert i løsning i det frie, sterkt gulfargede og meget reaktive radikalet trifenylmetyl etter reaksjonsligningen:

(C6H5)3C–C(C6H5)3 ⇆ 2(C6H5)3C

Mens det i dette tilfellet bare er en liten brøkdel av stoffet som er dissosiert, har man senere fremstilt andre forbindelser, hvor dissosiasjonen er nesten fullstendig. Også de enkle radikalene metyl og etyl er fremstilt i fri tilstand, men levetid er svært kort, idet de parvis forbinder seg til henholdsvis etan og butan.

Erkjennelsen av at frie radikaler kan eksistere, har åpnet et nytt forskningsfelt (studie av frie radikaler). Begrepet har også bidratt til forståelsen av mange kjemiske reaksjoner, for eksempel friradikal-polymerisasjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg