Det er flere mål med å systematisere livsformer på jorda i ulike kategorier og hierarkiske systemer. En organisert inndeling av arter gjør det for eksempel mulig å få en oversikt over antallet grupper av levende organismer innen ulike kategorier (for eksempel dyr, planter, sopp, bakterier også videre). En systematikk muliggjør også eksempelvis en presis katalogisering av nye arter, registrering av utdødde arter og beskrivelser av artsmangfold innenfor et geografisk området.

De fleste regner i dag med tre overordnede domener for liv: Archaea (erkebakterier), Bacteria (bakterier) og Eukarya (eukaryote organismer). Hver av disse domenene kan så deles inn i flere riker, men nøyaktig hvor skillelinjene skal gå, er det ikke enighet om.

Den svenske legen, zoologen og botanikeren Carl von Linné var en pioner i arbeidet med å systematisere artsmangfoldet på jorda. Linné opererte med to riker han plasserte alle arter innunder: dyreriket og planteriket, der det siste også inkluderte sopp og bakterier.

I 1866 foreslo Ernst Haeckel at encellede organismer tilhørte et eget rike, protister (Protista).

Det skulle gå nærmere hundre år før oppdelingen av livet på jorda fikk en enda mer detaljert oppdeling. Oppfinnelsen av elektronmikroskopet avslørte rundt 1960 at prokaryote og eukaryote celler skilte seg fundamentalt fra hverandre i oppbygning og struktur. Eukaryoter har en cellekjerne omgitt av en membran og inneholder blant annet mitokondrier og mange andre organeller som mangler hos de prokaryote cellene. Bakterier er prokaryote, mens alle andre en- eller flercellede dyr er eukaryote.

Sammen med kunnskapen om at sopp skiller seg fundamentalt fra planter, dannet denne nye kunnskapen om forskjellen mellom prokaryote og eukaryote celler grunnlaget for femrikesystem foreslått av Robert Whittaker i 1968:

Whittakers tradisjonelle femrikesystem

Prokaryot rike:
Bakterieriket (Monera)
Eukaryote riker:
Protistriket (Protista), senere endret til protoktistriket (Protoctista)
Planteriket (Plantae)
Soppriket (Fungi)
Dyreriket (Animalia)
Whittakers system hadde følgende filosofi: Organismene bestående av en celle uten cellekjerne tilhørte bakterieriket (Monera). Bakterieriket inkluderte prokaryotene, det vil si bakteriene og blågrønnbakteriene .

Organismene med cellekjerne (de eukaryote) fordelte Whittaker på fire andre riker.

Protistriket (Protista) omfattet alle encellede organismer (urdyr og encellede alger). Etter hvert ble også enkelt bygde flercellede organismer som for eksempel ulike alger inkludert i dette riket som byttet navn til protoktistriket (Protoctista).

Planteriket (Plantae) omfattet alle flercellede organismer med fotoautotrofi (organismer som er i stand til å framstille organiske stoffer ved hjelp av fotosyntese).

Soppriket (Fungi) omfattet alle flercellede organismer med heterotrofi (organsimer som skaffer seg næring ved å bryte ned organiske stoffer) og ytre fordøyelse.

Dyreriket (Animalia) omfattet alle flercellede organismer med heterotrofi og indre fordøyelse.

Fra 1980–90-tallet har nye metoder i molekylærgenetikk avslørt store forskjeller mellom ulike protister. Dette har ført til at enkelte foretrekker å dele opp protistene i minst to riker, og erkebakteriene i et eget rike.

Videre har det vist seg at det ikke er noe klart skille mellom heterotrofi og fotoautotrofi blant protister (skillet mellom planteplankton og dyreplankton er derfor uklart). Mange fotosyntetiserende arter kan «spise», og noen heterotrofe arter beholder kloroplasten fra fotosyntetiserende arter de har spist. Det er derfor enighet om at inndelingen i fem riker ikke lenger er passende, men det er ikke enighet om en ny inndeling.

Nedenfor følger en mer moderne inndeling av livets mangfold i et 12-rikesystem. Det er ikke konsensus om alle rikene som diskuteres nedenfor.

Bakteriene består av to klart atskilte grupper: Eubacteria omfatter de aller fleste kjente bakteriene, inkludert blågrønnbakteriene. Archaebacteria er en gruppe bakterier som er spesialisert til saltsjøer, miljøer med oksygenmangel eller høy temperatur og lav pH. Det er på denne bakgrunn man deler organismer inn i tre overordnede domener: Bacteria (bakteriene), Archaea (erkebakteriene) og Eukarya (de eukaryote organismene).

De eukaryote organismene ligner i det store og hele mer på erkebakteriene enn på bakteriene. En ledende teori er at eukaryote organismer oppstod ved en slags sammensmelting mellom en erkebakterie og en bakterie, samtidig som det ble dannet en membran rundt arvestoffet som er utgangspunktet for dannelsen av cellekjernen.

Den videre evolusjonen av de eukaryote organismene kan best sees i lys av endosymbioseteorien, som hevder at mitokondriene har oppstått fra respirerende bakterier som en eukaryot celle har tatt til seg, men ikke fordøyd. Likedan er kloroplastene oppstått fra endosymbiotiske blågrønnbakterier.

De eukaryote organismenes inndeling er i dag først og fremst bestemt ut i fra analyser av forskjeller i DNA-sekvenser, men også forskjeller i strukturer i cellene spiller inn (som for eksempel oppbygningen av mitokondriene og ribosomenes form). Den gjengse oppfatning er nå at eukaryote organismer delte seg i to hovedgrupper for om lag 1.5 milliarder år siden.

Hovedgruppe 1

Den ene hovedgruppen omfatter i dag mange amøber og de fleste slimsoppene (rike Amoebozoa) og en annen gruppe som omfatter superriket Opisthokonta som igjen inneholder dyreriket og soppriket. Felles for alle encellede og flercellede arter innen disse rikene er at cellene bare har mitokondrier, ikke kloroplaster. De lever altså ved å skaffe seg næring ved å bryte ned organiske stoffer (heterotrofi).

Hovedgruppe 2

Den andre hovedgruppa av eukaryote organismer er mer forskjelligartet. Typisk er at vi her finner mange organismer med kloroplaster, altså «planter». Disse kloroplastene kan være ervervet primært, ved opptak av en prokaryot blågrønnbakterie, sekundært, ved opptak av en eukaryot celle med prokaryot kloroplast, eller tertiært, ved opptak av en eukaryot celle med eukaryot kloroplast (etter prinsippet russiske babusjkaer).

I hovedgruppe 2 finner vi planteriket og rødalgeriket (Rhodophyta) som begge har primære kloroplaster (som opprinnelig har vært prokaryote blågrønnbakterier). Hos planteriket (som i moderne, utvidet forstand også omfatter grønnalgene) inneholder kloroplastene klorofyll a og b og gult β-karoten. I arter tilhørende rødalgeriket inneholder kloroplastene kun klorofyll a. Det er bare planteriket og rødalgeriket som har primære kloroplaster. Alle andre organismer innen livsformen «plante» har sekundære eller tertiære kloroplaster.

Hovedgruppe 2 innen eukaryotene omfatter også mange av de organismene som tidligere ble plassert blant protoktistene:

Tarmflagellatene (rike Archezoa) er encellede flagellater uten mitokondrier eller kloroplaster. De ble derfor lenge sett på som utgangspunktet for alle andre eukaryote organismer, men vi vet at tarmflagellatene en gang har hatt mitokondrier.

Øyealgene (rike Euglenozoa) har mitokondrier med diskoslignende strukturer i sitt indre membransystem. De omfatter de plantelignende øyealgene (for eksempel Euglena) hvor den sekundære kloroplasten stammer fra en endosymbiotisk grønnalge, de dyrelignende parasittene Trypanosoma (sovesykeflagellat) og Leishmania (gir tropesykdommene kalaazar og dum-dum-feber), og de slimsopplignende acrasidene.

Cercozoene (rike Cercozoa) omfatter stort sett protozoer hvor poredyrene (Foraminifera) er ytterst viktige i havets plankton. Stråledyrene (Radiolaria), også viktige i havplanktonet, slutter seg trolig til gruppa. Det gjør også de algelignende Chlorarachniophyta med sekundær kloroplast som har vært en grønnalge.

Hovedgruppe 2 inneholder også alle algene som har brun til gul kloroplast med klorofyll a og c. Denne kloroplasten er ervervet sekundært og har opprinnelig vært en rødalge med klorofyll a (klorofyll c er ikke kjent hos nålevende rødalger). Den gule til brune fargen skyldes karotenoider.

I det gule riket (Chromista) inneholder Heterokontophyta gullalgene (Chrysophyceae), brunalgene (Phaeophyceae), kiselalgene eller diatomeene (Bacillariophyceae) og gulgrønnalgene (Xanthophyceae). Men vi finner også sopplignende former uten kloroplaster: eggsporesoppene (Oomycota), fiskeskimmel (Saprolegnia) og slimnett (Labyrinthomorpha). Noe fjernere står svepeflagellatene (Haptophyta) som også har sekundær brun til gul kloroplast med klorofyll a og c. Kalkflagellatene (coccolithophoridene) tilhører svepeflagellatene. Enda fjernere står svelgflagellatene (Cryptophyta) som har en sekundær rød kloroplast, som minner sterkt om en rødalge (klorofyll a og c og dessuten rødt fykoerythrin).

Alveolatene (rike Alveolata) er i slekt med det gule riket – og blir av og til slått sammen med dette. Alveolatene omfatter tre karakteristiske grupper: flimmerdyr (Ciliophora) har ikke kloroplaster og ”oppfører” seg som dyr. Her finner vi protozoer i vann, som for eksempel tøffeldyr (Paramecium), trompetdyr (Stentor) og klokkedyr (Vorticella).

Nyere foreslått 12-rikesystem

Prokaryote riker:
Erkebakterieriket (Archaebacteria)
Bakterieriket (Eubacteria)
Eukaryote riker:
Hovedgruppe 1:
Amøbe- og slimsoppriket (Amoebozoa)
Dyreriket (Animalia)
Soppriket (Fungi)
Hovedgruppe 2:
Planteriket (Plantae)
Rødalgeriket (Rhodophyta)
Tarmflagellatriket (Archezoa)
Øyealgeriket (Euglenozoa)
Cercozoene (Cercozoa)
Det gule riket (Chromista)
Alveolatriket (Alveolata)

Fureflagellatene eller dinoflagellatene (Dinoflagellatae/Dinophyta) kan oppføre seg som planter og ha sekundær gul kloroplast med klorofyll a og c; eller tertiær gul kloroplast med klorofyll a og c – som stammer fra en endosymbiotisk svepeflagellat, eller (meget sjelden) sekundær grønn kloroplast med klorofyll a og b – fra en grønnalge. Men fureflagellatene kan også helt mangle kloroplaster og oppføre seg som dyr. De kan dessuten oppføre seg dels som planter dels som dyr.

Sporedyrene (Apicomplexa) er dyrelignende parasitter som er i slekt med fureflagellatene. Trass i at de oppfører seg som protozoer, er det påvist funksjonsløse kloroplaster uten klorofyll (plastider) hos mange av dem, blant annet malariaparasittene (Plasmodium). Disse kloroplastene er sannsynligvis ervervet sekundært fra grønnalger, og de viser at sporedyrene hadde en forhistorie som alger.

En ekspertgruppe på protister har foreslått å dele de eukaryote organismene inn i 6 riker: (1) dyr og sopp (Ophistokonta), (2) planter og rødalger (Archaeplastidae), (3) Amoebozoa, (4) Rhizaria (omtrent lik Cercozoa), (5) Chromalveolata (alvolatene og det gule riket) og (6) Excavata (tarmflagellatene og øyealgene). De to siste rikene er imidlertid omstridte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.