Foraminiferer, orden av encellede organismer i rekken slimdyr. De fleste foraminiferer har et skall som enten er dannet av fremmedlegemer (sandkorn o.l.), som er kittet sammen med en kitinaktig eller kalkholdig grunnsubstans, eller det består av kalk. Skallet kan bestå av ett eller flere kammer, ordnet i en rekke eller i spiral på forskjellig vis; kamrenes vegger kan være hele, men oftere med hull, hvorigjennom cellens cytoplasma sender ut lange, tynne pseudopodier (reticulopodier). Størrelsen som oftest under 1 mm.

Flest arter i havet, ganske få i ferskvann. Hovedsakelig bunnlevende, men også enkelte fastsittende og planktoniske arter. Flere arter med skall av sammenkittede sandkorn er karakteristiske for dypere fjordbunner i Norge; de kan være stavformede, kule- eller stjerneformede. Store deler av havbunnen mellom 2000 og 5000 m dyp er dekket av avleiringer, hvor hovedmassen er kalkskall av foraminiferer. Etter ledeslekten kalles denne bunntypen Globigerina-leire; den er særlig utbredt i Atlanterhavet og Norskehavet.

Fossile foraminiferer er kjent fra alle geologiske lag helt fra kambrium. De spiller en meget stor rolle i oljegeologien, hvor de tjener som utmerkede ledefossiler. Deres skall varierer sterkt i form og størrelse, fra ganske enkle, bittesmå kuler og rør til meget kompliserte spiraler og rekker med mange enkeltkammer (Fusulinidae). Numulittene er mest komplisert bygd med store skall opptil 10 cm i diameter; de består av tusener av kammere forbundet med et nett av kanaler. Det er de største encellede organismer vi kjenner. Skallene av foraminiferer kan hopes opp i slike mengder at de danner mektige kalkavleiringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.