kalkflagellater

Kalkflagellater kan blomstre i så enorme antall at det kan farge fjorder og hav en blakket farge.

Kalkflagellater er en klasse encellede alger. Alle kalkflagellater inneholder gulbrune kloroplaster, og overflaten er dekket av små plater (kokkolitter), dannet av krystaller av kalsiumkarbonat. Kokkolittene har en komplisert bygning som veksler fra art til art, og den finere strukturen er bare synlig i elektronmikroskop.

Faktaboks

Også kjent som
coccolithophorider
Coccolithophyceae

Arter

Kalkflagellater. Emiliania huxleyi fotografert i scanning-elektronmikroskop. Her gjengitt ca. 5400 ganger forstørret. Arten finnes i alle hav.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Samme art kan ha tilstandsformer med forskjellige kokkolittyper. De fleste artene er små, 5–20 μm, med hovedutbredelse i varme hav, men et mindre antall finnes også i tempererte og polare havområder.

Emiliania huxleyi, som mangler flageller og er omgitt av ett eller flere lag av kokkolitter, finnes i alle tempererte og varme hav, har oppblomstringer både i oseaniske og kystnære områder, og forekommer jevnlig i flere norske fjorder hvor den gir blakket vann ved celletall på 1–50 millioner celler per liter om sommeren.

Mange arter har mistet evnen til kokkolittdannelse og utgjør nå en stor gruppe med til dels giftige arter som Prymnesium parvum (se Prymnesium), Chrysochromulina polylepis (se Chrysochromulina) og Phaeocystis pouchetii.

Klimaendringer

Bindingen av karbondioksid i kalsiumkarbonat ved kokkolittdannelsen er en del av karbondioksidomsetningen i havet og gjør at kalkflagellatene kan spille en rolle for kontroll av drivhuseffekten.

Ettersom skallene dannes av kalsiumkarbonat, kan kalkflagellatene påvirkes av havforsuring.

Geologi og paleontologi

Kokkolittene synker til bunns når algene dør og danner en vesentlig del av sedimentene på havbunnen. I subtropiske og tempererte dyphavssedimenter utgjør de gjennomsnittlig 25 %, i noen tilfeller dannes nesten ren kokkolittkalk. Skrivekritt er kalk hvor kokkolitter er dominerende, og krittiden er særlig kjent for slik kalkdannelse.

Et stort antall fossile kalkflagellater er kjent, de eldste fra jura. De er et viktig hjelpemiddel for aldersbestemmelse av havbunnsavsetninger, særlig i forbindelse med petroleumsboring.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg