gullalger

Gullalger. Til høyre: nærbilde. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Gullalger (nærbilde, Hydrurus foetidus) av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Gullalger. Gullalgen Hydrurus foetidus vokser på steiner i vann ofte helt opp på høyfjellet (i forgrunnen på bildet til venstre). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Gullalger (på høyfjellet) av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Gullalger, algeklasse med gulbrun-gylne kloroplaster, hører til divisjonen Heterokontophyta, omfatter ca. 800 arter. De fleste forekommer i ferskvann, overveiende i næringsfattig, kaldt vann. Cellene inneholder klorofyll a og klorofyll c, samt flere karotenoider, bl.a. fukoxantin som gir algene en gyldenbrun farge. Opplagsnæringen er polysakkaridet chrysolaminaran, som foreligger oppløst i cellene som én eller noen få dråper. Mange gullalger er encellede eller kolonidannende, mens noen få slekter er flercellede.

Faktaboks

Også kjent som
Chrysophyceae

For den systematiske inndelingen spiller submikroskopiske karakterer en viktig rolle, derfor er elektronmikroskopiske undersøkelser ofte nødvendige for å bestemme gullalger. Svermere er forsynt med to ulike flageller (heterokonte) i likhet med det som finnes hos bl.a. gulgrønnalger. I ferskvannsplankton er gullalger representert med mange slekter. Dinobryon danner frittsvømmende kolonier der hver av de flagellerte cellene sitter i et kremmerhusformet, gjennomsiktig hylster dannet av kitin. Hydrurus treffes i fjellbekker der den danner flere cm lange, brunaktige dusker som sitter festet til stein under vann. Algen avgir en karakteristisk lukt som har gitt den navnet stankelveslep.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg