Gullalger, algeklasse med gulbrun-gylne kloroplaster, hører til divisjonen Heterokontophyta, omfatter ca. 800 arter. De fleste forekommer i ferskvann, overveiende i næringsfattig, kaldt vann. Cellene inneholder klorofyll a og klorofyll c, samt flere karotenoider, bl.a. fukoxantin som gir algene en gyldenbrun farge. Opplagsnæringen er polysakkaridet chrysolaminaran, som foreligger oppløst i cellene som én eller noen få dråper. Mange gullalger er encellede eller kolonidannende, mens noen få slekter er flercellede.

For den systematiske inndelingen spiller submikroskopiske karakterer en viktig rolle, derfor er elektronmikroskopiske undersøkelser ofte nødvendige for å bestemme gullalger. Svermere er forsynt med to ulike flageller (heterokonte) i likhet med det som finnes hos bl.a. gulgrønnalger. I ferskvannsplankton er gullalger representert med mange slekter. Dinobryon danner frittsvømmende kolonier der hver av de flagellerte cellene sitter i et kremmerhusformet, gjennomsiktig hylster dannet av kitin. Hydrurus treffes i fjellbekker der den danner flere cm lange, brunaktige dusker som sitter festet til stein under vann. Algen avgir en karakteristisk lukt som har gitt den navnet stankelveslep.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.