slimsopper

Slimsoppenes sporer spirer oftest til nakne flagellater med en kort og en lang svingtråd (myxoflagellater). Etter sammensmelting kan disse gi opphav enten til:

• mangekjernede, ikke-cellulære protoplasmamasser som beveger seg amøboid
• plasmodier (i gruppen ekte slimsopp, Myxomycota (Mycetozoa)
• eller aggregater av enkjernede amøboide celler, pseudoplasmodier (gruppen celleslimsopp, Acrasiomycota)

Under spesielle miljøbetingelser inntrer fruktifiseringsfasen, hvor det hos de fleste slimsopper dannes sporehus med haploide sporer som i sin tid utvikler seg til myxoflagellater.

Slimsoppene er vidt utbredt, og de fleste slekter og atskillige arter er kosmopolitisk utbredt. Trollsmør, Fuligo septica, med opptil desimeterstore, sterkt gule plasmodier, og ulvemelk, Lycogala epidendron, med vakkert korallrøde plasmodier og ertestore, først røde, siden gråbrune sporangier, er begge vanlige på råtne stubber.

Arter i gruppen parasittslimsopper, Plasmodiophoromycota, lever som parasitter i planter og har cellevegg av kitin. Hit hører klumprot på kål, Plasmodiophora brassicae. Disse tilhører en annen evolusjonær gruppe i protistene. Det samme gjør nettslimsoppene, Labyrinthomorpha, som også parasitterer planter. En art var trolig årsaken til at ålegraset nesten forsvant på 1930-tallet.

• protister