Plasmodium av en (ikke artsbestemt) slimsopp som kryper oppover et skudd av kreking. Foto: Klaus Høiland

. fri

Slimsopper, organismer i som tilhører protistene og settes i samme "rike" som en del encellete amøber ("slimriket"). Det er ca. 600 kjente arter. De var før regnet til soppene. Slimsoppene skiller seg imidlertid sterkt fra sopp bl.a. ved å ha selvbevegelige amøbestadier (plasmodier) og ved å kunne fordøye matpartikler. Cellevegger, som bare dannes i fruktifiseringsstadiet, er i regelen av cellulose, og ikke av kitin som hos sopper. De fleste slimsopper lever på fuktig jord, ved og andre planterester og ernærer seg av levende bakterier eller soppceller eller av rester av dødt organisk materiale. Den systematiske inndelingen av slimsoppene varierer.

Slimsoppenes sporer spirer oftest til nakne flagellater med en kort og en lang svingtråd (myxoflagellater) som etter sammensmelting gir opphav til mangekjernede, ikke-cellulære protoplasmamasser som beveger seg amøboid, plasmodier (i gruppen ekte slimsopp, Myxomycota (Mycetozoa),  eller til aggregater av enkjernede amøboide celler, pseudoplasmodier (gruppen celleslimsopp, Acrasiomycota). Under spesielle miljøbetingelser inntrer fruktifiseringsfasen, hvor det hos de fleste slimsopper dannes sporehus med haploide sporer som i sin tid utvikler seg til myxoflagellater.

Slimsoppene er vidt utbredt, og de fleste slekter og atskillige arter er kosmopolitter. Trollsmør, Fuligo septica, med opptil desimeterstore, sterkt gule plasmodier, og ulvemelk, Lycogala epidendron, med vakkert korallrøde plasmodier og ertestore, først røde, siden gråbrune sporangier, er begge vanlige på råtne stubber.

Arter i gruppen parasittslimsopper, Plasmodiophoromycota, lever som parasitter i planter og har cellevegg av kitin. Hit hører klumprot på kål, Plasmodiophora brassicae. Disse tilhører en annen evolusjonær gruppe i protistene. Det samme gjør nettslimsoppene, Labyrinthomorpha, som også parasitterer planter. En art var trolig årsaken til at ålegraset nesten forsvant på 1930-tallet. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.