slimsopper

Plasmodium av en (ikke artsbestemt) slimsopp som kryper oppover et skudd av kreking. Foto: Klaus Høiland
.
Lisens: fri
Sporangier av slimsoppen ullklubbe Trichia decipiens. Foto: Klaus Høiland, Hurdal
.
Lisens: fri

Slimsopper er organismer i som tilhører protistene og settes i samme "rike" som en del encellete amøber ("slimriket"). Det finnes omtrent 600 kjente arter av slimsopper, og de ble tidligere regnet til soppene. Slimsoppene skiller seg imidlertid sterkt fra sopp blant annet ved at de har selvbevegelige amøbestadier (plasmodier) og er i stand til å fordøye matpartikler. Cellevegger, som bare dannes i fruktifiseringsstadiet, består som regel av cellulose, og ikke av kitin som hos sopper. De fleste slimsopper lever på fuktig jord, ved og andre planterester og ernærer seg av levende bakterier eller soppceller eller av rester av dødt organisk materiale. Den systematiske inndelingen av slimsoppene varierer.

Livssyklus

Slimsoppenes sporer spirer oftest til nakne flagellater med en kort og en lang svingtråd (myxoflagellater). Etter sammensmelting kan disse gi opphav enten til:

  • mangekjernede, ikke-cellulære protoplasmamasser som beveger seg amøboid
  • plasmodier (i gruppen ekte slimsopp, Myxomycota (Mycetozoa)
  • eller aggregater av enkjernede amøboide celler, pseudoplasmodier (gruppen celleslimsopp, Acrasiomycota)

Under spesielle miljøbetingelser inntrer fruktifiseringsfasen, hvor det hos de fleste slimsopper dannes sporehus med haploide sporer som i sin tid utvikler seg til myxoflagellater.

Slimsoppene er vidt utbredt, og de fleste slekter og atskillige arter er kosmopolitisk utbredt. Trollsmør, Fuligo septica, med opptil desimeterstore, sterkt gule plasmodier, og ulvemelk, Lycogala epidendron, med vakkert korallrøde plasmodier og ertestore, først røde, siden gråbrune sporangier, er begge vanlige på råtne stubber.

Andre slimsopper

Arter i gruppen parasittslimsopper, Plasmodiophoromycota, lever som parasitter i planter og har cellevegg av kitin. Hit hører klumprot på kål, Plasmodiophora brassicae. Disse tilhører en annen evolusjonær gruppe i protistene. Det samme gjør nettslimsoppene, Labyrinthomorpha, som også parasitterer planter. En art var trolig årsaken til at ålegraset nesten forsvant på 1930-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg