flimmerdyr

Infusjonsdyr. Skjematisk fremstilling av utvikling av tøffeldyr, Paramaecium: a) voksent dyr, Ma) storkjerne eller stoffskiftekjerne (macronucleus), Mi) småkjernen eller kjønnskjerne (micronucleus), Mp) munnparti; b–d) formering ved deling, b) deling av de to kjernene, c) protoplasmadeling, d) ungt dyr; e–k) konjugasjon, e) to dyr (konjugantene) legger seg opp til hverandre; kjønnskjernen hos det ene dyret er tegnet lyst, hos det andre mørkt; kjønnskjernens første modningsdeling i begge individer; formforandring av stoffskiftekjernen; f) annen deling av kjønnskjernen, stoffskiftekjernen begynner å degenerere; g) tre av de fire småkjernene som etter annen modningsdelen er fremkommet i de to konjugantene, går til grunne (K1, K2, K3); den fjerde deler seg én gang til, og det dannes en stasjonær hunnlig kjerne, og en hannlig vandrekjerne; h) utveksling av vandrekjerner; i) de hunnlige og hannlige kjernene smelter i hvert av de to individene sammen til zygotekjerner (Zyg); j) atskillelse av konjugatene; k) deling av zygotekjernens datterkjerne har dannet ny kjønnskjerne (nMi), og ny stoffskiftekjerne (nMa).

Av /Store norske leksikon ※.

Forskjellige typer infusjonsdyr.

Av /Store norske leksikon ※.

Artikkelstart

Flimmerdyr er en rekke av encellete organismer. Karakteristisk er at de har to forskjellige slags kjerner og er kledd med flimmerhår. De fleste artene har flimmerår hele livet, mens noe arter i klassen Suctoria bare har flimmerhår i sine ungdomsstadier.

Faktaboks

Uttale
flˈimmerdyr
Også kjent som
ciliater infusjonsdyr
Vitenskapelig navn
Ciliophora

Flimmerdyrene er en stor rekke med mer enn 8000 arter, som finnes i salt- og ferskvann. Under særlige forhold kan de fleste flimmerdyr incysteres. En del celleorganer tilbakedannes, og organismen omgir seg med en ytre motstandsdyktig cyste. Her overlever den under ugunstige forhold, men når forholdene atter tillater det, sprekker cysten, og aktiviteten gjenopptas. Cystene føres lett med vann, vind, dyr og lignende fra sted til sted; derfor er flimmerdyrene vidt utbredt. Mekanismene bak incysteringen er ikke kjent i detalj.

Bygning

De fleste flimmerdyr er frittsvømmende og nærmest kule- til eggformet. En del krypende arter er avflatet og noen er fastsittende.

Flimmerdyrene har utviklet spesialiserte celleorganer, organeller. Kroppen består av et ytre, seigere protoplasmalag, ektoplasma, som ytterst har en hud (pellicula), og et indre, mer tyntflytende endoplasma. I ektoplasmaet finnes ofte trichocyster, små, eksplosive giftnåler som ved irritasjon skytes ut gjennom huden. Nålene inneholder en sekk med lang tråd som slynges ut, og minner om polyppdyrenes nesleceller. I ektoplasmaet finnes trådstrukturer (nevromotorisk apparat) samt kontraktile tråder som ved sammentrekning forbigående kan forandre kroppsformen. Kroppsoverflaten er helt eller delvis kledd med fine korte flimmerhår som er i stadig bevegelse. De danner organismenes bevegelsesapparat og fanger samtidig næringspartikler. De kan rekkevis smelte sammen til små, bevegelige finner, svømmemembraneller. Hvis flimmerhårgrupper smelter sammen og omgis av pellicula, dannes det stive børster som kan benyttes til gangben.

I endoplasmaet finnes pigmentkorn, krystaller, nærings- og pulserende vakuoler (blærer). Celleorganene har bestemt plass, slik at man tydelig kan skille mellom organismenes over- og underside.

Flimmerdyrene har to fysiologisk forskjellige kjerner. Størst og mest fremtredende er storkjernen, macronucleus, som regulerer organismenes bevegelse og stoffskifte. Tett ved storkjernen, ofte i en innbuktning av den og derfor lite synlig, finnes en småkjerne, micronucleus, som regulerer kjønnsprosessen.

Næringsopptak

Næringsopptaket skjer gjennom cellemunnen, som ofte ligger i bunnen av en flimmerhårkledd grop eller fure (munnfelt) på forkroppen. Munnen fortsetter i et traktformet svelg inn i endoplasmaet. De ufordøyde næringsrestene utstøtes av kroppen gjennom celleanus.

Formering

Ukjønnet formering skjer oftest ved tversgående todeling. Begge kjernene og noen celleorganer deler seg. Delingen gjennomføres på et par timer, og etter ytterligere noen timer gjentar todelingen seg. Etter en periode med bare ukjønnet formering, inntrer så en kjønnsprosess i form av en konjugasjon, en slags befruktning (se figur med utvikling av tøffeldyr). To individer, konjuganter, legger seg inntil hverandre ved munnfeltene, og det skjer et gjensidig utbytte av kjernemateriale (småkjerner), mens resten av konjugantene forblir uberørt. En formering er ikke nødvendigvis resultatet av en konjugasjon, men hos mange, for eksempel tøffeldyr, følges konjugasjonen av en videre deling slik at det fra hver av de to opprinnelige konjugantene oppstår fire nye individer. Konjugasjon opptrer særlig når næringsmengden plutselig avtar. Hos noen flimmerdyr synes konjugantene å være seksuelt fysiologisk forskjellige, de er på en måte kjønnet. Kjønnet er imidlertid ikke absolutt, og de kan veksle «kjønn» tilpasset motpartens.

Klassifikasjon

Flimmerdyrene inndeles i fire klasser:

1. Holotricha, med sju ordener, har ensartet flimmerhårbesetning ordnet i rekker og ansees for å være den mest primitive klassen. Den best kjente slekten er tøffeldyr med cirka ti arter. De danner det vesentlige næringsgrunnlaget for arter av slekten Didinium. Andre slekter er Dileptus, Chilodon og Ichthyophthirius, den siste snylter på huden av ferskvannsfisk. Snyltere er også slekten Balantidium med én art hos svin.

2. Peritricha, med bare én orden, har venstredreide flimmerhårmembraneller i to rekker. Kroppen er kule- eller klokkeformet, oftest stilket og fastsittende. Hit hører klokke-slektene Vorticella, med enkeltindivider, og Carchesium, som danner kolonier. Andre slekter er Vaginicola og Trichodina.

3. Suctoria (sugeinfusorier) har som voksne individer mistet sine flimmerhår. De er festet til alger og lignende med en stilk. Næringsopptaket skjer ved rørtentakler som fanger, fastholder og utsuger byttet. Mange arter i salt- og ferskvann. Enkelte er parasitter.

4. Spirotricha har høyredreide flimmerhårmembraneller foran munnen. De seks ordenene skilles etter flimmerhårene, om de er ensartet, redusert, med cirrer eller børster. Den best kjente slekten er trompetdyr. De største ciliatene (maksimum 3 mm) tilhører slekten Spirostomum, som er båndformet. Ganske stor (1,5 mm) er også slekten Bursaria. I salt- og ferskvann finnes familien Tintinnidae, som har et lite hus, men nesten ingen flimmerhår. Høyt organiserte er en rekke snyltere i mage/tarm hos husdyr. I vomma hos drøvtyggere forekommer slektene Isotricha, Diplodinium og Ophryoscolex. De kan utgjøre inntil 5 % av vommas innhold.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

flimmerdyr
Ciliophora
Artsdatabanken-ID
1454

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg