Slangestjerner, klasse av pigghuder. Omfatter tallrike arter i havet og skiller seg fra sjøstjerner med sine lange, slangeliknende armer.

Slangestjernene har fem smale armer, som strekker seg ut fra en sentral skive. Det er stor avstand mellom festet for armene, i motsetning til sjøstjerner hvor armene er bredt sammenvokst med kroppsskiven. Skiven er vanligvis 1 -3 cm i diameter, og armene er ofte 10 - 18 cm lange.

Som hos andre pigghuder inneholder kroppen et kalkskjelett. På ryggen av kroppsskiven sitter fem radialskjold over festet for armene. Munnen sitter på undersiden av kroppen, og er omgitt av en serie av kalkplater, såkalte munnskjold. Et av dem fungerer som madreporplate, som leder inn til vannkanalsystemet i kroppen. Armene er også omgitt av et system av kalkplater, som på undersiden danner en ambulakralfure.

Vannkanalsystemet består av en ringkanal rundt svelget og radialkanaler ut i armene, slik som hos andre pigghuder. Fra radialkanalene trenger sugeføtter ut gjennom små åpninger i kalkplatene. Det er karakteristisk for slangestjernene at de ikke har ampuller i kontakt med sugeføttene, men disse har et bedre utviklet muskelsystem.

Magen ligger i kroppens sentrale skive, men har ikke greiner ut i armene, som hos sjøstjerner. Ved basis av armene har slangestjernene noen spesielle spalteåpninger, eller bursae, som er deres respirasjonsorgan. Gjennom spaltene utveksles oksygen fra friskt sjøvann. Slangestjernene har et enkelt nervesystem uten hjerne, og et blodkarsystem som tar opp næring fra tarmen. De fleste slangestjerner er særkjønnete. Gonadene ligger i kroppshulen innenfor spalteåpningene og kjønnscellene gytes ut gjennom dem.

Illustrasjon av generell bygning, se pigghuder.

Med sine slanke armer er slangestjernene de mest bevegelige av alle pigghuder. De kryper og klatrer rundt på bunnen, alger og koraller. De tynne armene har lett for å brekke av, og det er grunnen til at slangestjerner kalles "brittle stars" på engelsk. Avbrukne armer kan regenereres, men det tar lang tid. Slangestjernene fanger matpartikler fra vannmassene med sine klebrige ambulakralføtter, eller de lever av detritus på bunnen. Slangestjernene opptrer ofte i kolossale antall på bunnen.

Klassen slangestjerner omfatter ca. 1600 nålevende arter, hvorav 36 er kjent fra norske farvann. Arter som tilhører ordenen Ophiurida har ugreinete armer, som ikke kan rulles sammen inn mot munnen. Blant arter som er vanlige langs norskekysten, hører svartstjerne (Ophiocomina nigra) og hårstjerne (Ophiotrix fragilis) til denne gruppen. Arter som kan rulle armene sammen mot munnåpningen tilhører ordenen Phrynophiurida. Det finnes åtte arter av disse i Norge, men mest berømt er medusahode (Gorgonocephalus), som også lever på koraller i Atlanterhavet og Stillehavet. Armene som deler seg i tallrike greiner, kan bli opptil 70 cm lange.

Slangestjerner er kjent tilbake til ordovicium, men er ikke vanlig i den fossile lagrekken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.