slangestjerner

Slangestjerne, Ophioderma sp. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Slangestjerner (foto) av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Slangestjerner er en klasse av pigghuder. Den omfatter tallrike arter i havet og skiller seg fra sjøstjerner med sine lange, slangeliknende armer.

Faktaboks

Også kjent som
Ophiuroidea

Bygning

Illustrasjon av pigghudenes indre bygning, her representert ved et sjøpinnsvin. Tverrsnittet er tegnet slik at piggene vises på venstre side og sugeføttene vises på høyre side. Slangestjernene har altså en tilsvarende indre bygning.

Pigghuder (tegning) av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Slangestjernene kjennetegnes på at de har fem smale armer, som strekker seg ut fra en rund, sentral skive. Det er stor avstand mellom festet for armene, i motsetning til sjøstjerner hvor armene er bredt sammenvokst med kroppsskiven. Skiven er vanligvis 1 – 3 centimeter i diameter, og armene er ofte 10 – 18 centimeter lange.

Som hos andre pigghuder inneholder kroppen et kalkskjelett. På ryggen av kroppsskiven sitter fem radialskjold over festet for armene. Munnen sitter på undersiden av kroppen, og er omgitt av en serie av kalkplater, såkalte munnskjold. Et av dem fungerer som madreporplate, som leder inn til vannkanalsystemet i kroppen. Armene er også omgitt av et system av kalkplater, som på undersiden danner en ambulakralfure.

Vannkanalsystemet består av en ringkanal rundt svelget og radialkanaler ut i armene, slik som hos andre pigghuder. Fra radialkanalene trenger sugeføtter ut gjennom små åpninger i kalkplatene på undersiden av armene. Det er karakteristisk for slangestjernene at de ikke har ampuller i kontakt med sugeføttene, men ampullene har et bedre utviklet muskelsystem.

Magen ligger i kroppens sentrale skive, men har ikke greiner ut i armene, som hos sjøstjerner. Ved basis av armene har slangestjernene noen spesielle spalteåpninger, eller bursae, som er deres respirasjonsorgan. Gjennom spaltene utveksles oksygen fra friskt sjøvann. Slangestjernene har et enkelt nervesystem uten hjerne, og et blodkarsystem som tar opp næring fra tarmen. De fleste slangestjerner er særkjønnete. Gonadene ligger i kroppshulen innenfor spalteåpningene og kjønnscellene gytes ut gjennom dem.

Levevis og forekomst

Med sine slanke armer er slangestjernene de mest bevegelige av alle pigghuder. De kryper og klatrer rundt på bunnen, alger og koraller. De tynne armene har lett for å brekke av, og det er grunnen til at slangestjerner kalles "brittle stars" på engelsk. Avbrukne armer kan regenereres, men det tar lang tid. Slangestjernene fanger matpartikler, plankton, fra vannmassene med sine klebrige ambulakralføtter, eller de lever av detritus på bunnen. Slangestjernene opptrer ofte i kolossale antall på bunnen, og kan ligge oppå hverandre i store klumper.

Norske arter

Slangestjerner (Ophiuroidea) omfatter ca. 2100 nålevende arter, hvorav 36 er kjent fra norske farvann. Arter som tilhører ordenen Ophiurida har ugreinete armer, som ikke kan rulles sammen inn mot munnen. Blant arter som ifølge Artsdatabanken er vanlige langs norskekysten helt til Finnmark, hører svart slangestjerne (Ophiocomina nigra) og hvitflekket slangestjerne (Ophiura albida). Hårstjerne (Ophiotrix fragilis) også hører til denne gruppen. Den er fargerik med lange pigger på armene.

Arter som kan rulle armene sammen mot munnåpningen tilhører ordenen Phrynophiurida. Det finnes åtte arter av disse i Norge, men mest berømt er medusahode (Gorgonocephalus), som også lever på koraller i Atlanterhavet og Stillehavet. Armene som deler seg i tallrike greiner, kan bli opptil 70 centimeter lange.

Fossile slangestjerner

Slangestjerner er kjent tilbake til ordovicium, men er ikke vanlig i den fossile lagrekken.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Moen, F. E. og Svensen, E. 2008. Dyreliv i havet. 5. utgave. 768 sider. Kom forlag.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg