Rognkjeks

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Rognkjeks er en benfiskart i rognkjeksfamiliensom er vanlig langs norskekysten. Dens spesielle utsende og tilsynelatende dårlige svømmeevne gjør den interessant for sportsdykkere. Hannen kalles rognkall og hunnen kalles rognkjeks. Rognkjeksen er ettertraktet på grunn av rogna og fordi den kan brukes som pussefisk for å bekjempe infeksjoner av lakselus i lakseoppdrett. 

Rognkjeksen har en kort, tykk kropp med en sugeskive under buken. Sugeskiven er omdannede bukfinner. En kraftig fortykning av huden på ryggen skjuler første ryggfinne. Kroppen er videre dekket av flere lengderekker med beinknuter i huden. Hannen (rognkallen) er blågrå på ryggen med lysere buk som blir sterkt rødoransje i gytetiden. Hunnen (rognkjeksen) er gråbrun på ryggen med lysere, blågrønne sider og buk. Hunnene (opptil 60 cm, 10 kg) blir mye større enn hannene (opptil 30 cm).

Rognkjeksen lever frittsvømmende i havet store deler av livet. De lever vanligvis på dypt vann om vinteren, men vandrer inn på grunnere vann om sommeren, primært for å gyte. Hunnen legger eggene sine i en klump blant stein eller i en sprekk, og hannen holder vakt inntil eggene er klekket. Flere hunner kan legge eggene sine i reiret til en hann, og hunnene legger trolig egg i flere ulike hanners reir. Nyere studier indikerer at hunnene vandrer ut mot havet og dypere vann ganske raskt etter gyting. Hannene kan passe på eggene i reiret sitt i opptil to måneder. De unge rognkjeksene lever i tarebeltet det første leveåret før de vandrer ut i de fri vannmasser der de lever av plankton. Rognkjeksen er en av få fisker i våre farvann som spiser maneter. De blir kjønnsmodne etter 2-4 år, og vanlig levealder er 7-8 år.

Rognkjeksen er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren, inkludert Østersjøen, og er vanlig langs hele norskekysten. Hovedmengden av bestanden i Norge gyter langs kysten av Nordland, Troms og Finnmark.

Rognkjeksen ble opprinnelig hovedsakelig fisket på grunn av rognen, som blir bruk til produksjon av kaviar. Rogna eksporteres ofte til Danmark og foredles til Limfjordkaviar. På tidlig 2000-tall deltok 3-400 fartøy  i det norske fisket og disse høstet årlig ca 2000 tonn fisk, noe som tilsvarer ca 400 tonn rå rogn. I 2015 deltok kun 35 båter i fisket; disse fanget ca 53 tonn rå rogn tilsvarende 352 tonn rognkjeks. Mesteparten av fisket etter rognkjeks skjer i Barentshavet.

Havforskningsinstituttet anser at rognkjeksbestanden for tiden behøver reguleringstiltak og  anbefaler at beskatningen ikke overskrider 400 tonn rogn i året.

Oppdrettsnæringen brukes nå ulike arter fisk som pussefisk (rensefisk) i merdene. Hovedproblemet de søker å løse er masseoppblomstring av lakselus. Slike oppblomstringer er et problem både for helsen og kvaliteten til oppdrettslaks og fordi lakselus fører til økt dødelighet hos ville laksefisk. Rognkjeks, og ulike arter leppefisk, settes derfor ut i merdene for å plukke lakselus som sitter på laksen. Det er stort sett ung rognkjeks fra oppdrett som brukes til dette. Dette har ført til at rognkjeks nå er den tredje viktigste oppdrettarten i Norge, ut fra verdi. I 2015 ble det solgt 11,8 millioner oppdrettet rognkjeks. Tall fra Fiskeridirektoratet for 2016 indikerer en økning til over 15 millioner, til en verdi over 316 millioner kroner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.