Storkreps,

klasse av krepsdyr; Crustacea.

Storkreps er den største klassen av krepsdyr, og omfatter mer enn 40 000 nålevende arter på verdensbasis. De viser meget stor variasjon i kroppens bygning. Noen av dem hører til våre mest velkjente, marine, virvelløse dyr, som krabber, hummer og reker. De fleste artene lever i havet, hvor de har stor økologisk betydning. Likeledes er mange arter i ferskvann viktige komponenter i næringskjedene. Noen får arter, slik som skrukketroll, lever på land. Av 997 kjente arter av storkreps fra Norge, inkludert Svalbard, lever 964 i havet, 10 i ferskvann og 25 på land.

Kroppen hos storkreps består vanligvis av i alt 20 segmenter. Av disse er hodet (cephalon) bygget opp av 5 segmenter, brystet (thorax) av 8, og bakkroppen (abdomen) av 6 segmenter, pluss en halevifte (telson).

Hodet har to par antenner, hvorav det første er togreinet, mens det andre bare har en grein. Det finnes ofte ett par fasettøyne, som sitter på stilk. Hos mange arter er flere av brystets segmenter vokst sammen med hodet. I hodet sitter også ofte en antennekjertel, som er krepsdyrenes ekskresjonsorgan, og munner ut foran munnen.

Et varierende antall brystsegmenter er dekket av et ryggskjold (carapax). De første tre føttene på thorax fungerer som kjeveføtter. Mange arter har gjeller ved basis av brystføttene. Hos hunnen sitter kjønnsåpningen på 6te thoraxsegment, og hos hannene på det 6te eller 7de. Hvert av bakkroppssegmentene har ofte et par greinete føtter, som ofte har funksjon som svømmeføtter, og hos tifotkreps danner de en lomme som holder eggene på plass. Hos orden Leptostraca har artene syv bakkroppssegmenter, og det betraktes som et primitivt trekk.

Med det enorme antall arter er storkrepsenes systematikk ganske komplisert. Den systematiske inndeling har variert gjennom tidene.  De deles ofte i underklasser og infraordener, som igjen deles i ordener. Det er ikke hensikten å gi en fullstendig oversikt i en artikkel som denne. Denne artikkelen begrenser seg til de viktigste ordener etter et system som benyttes av Artdatabanken. Mange ordener er utdødd. Her gis en oversikt over ordener med nålevende arter. Mange av disse ordenene og grupper eller arter innen dem omtales i egne artikler.

  • Orden Leptostraca - primitive arter, f. eks. Nebalia.
  • Orden Stomatopoda - sjøknelere
  • Orden Anaspidacea         
  • Orden Bathynellacea
  • Orden Mysida - rekebarn; pungreker         
  • Orden Lophogastrida - f. eks. Lophogaster        
  • Orden Cumacea - halekreps, f. eks. Diastylis         
  • Orden Tanaidacea - tanaider        
  • Orden Mictacea - nylig oppdaget; små arter i huler.         
  • Orden Spelaeogriphacea - f. eks. Spelaeogriphus        
  • Orden Thermosbaenacea - f. eks. Monodella         
  • Orden Amphipoda -  tanglopper       
  • Orden Isopda - isopoder, tanglus 
  • Orden Euphausiacea - krill, lyskreps        
  • Orden Decapoda - tifotkreps         
  • Orden Amphionidacea - f. eks. Amphionide
  • J. A. Kålås, m. fl. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. 480 sider. Artsdatabanken, Norge.
  • Kristiansen, Aa. og Køie, M. Havets dyr og planter. 351 sider. Cappelen Damm Faktum, Oslo. (2012).
  • J. W. Martin & G. E. Davis. 2001. An updated classification of the recent Crustacea. Nat. Hist. Mus. Los Angeles, Sci. Ser. No. 39.
  • R. C. Brusca & G. J. Brusca. Invertebrates. 2nd edition. Sinauer, Massachusetts. (2003)
  • J. Lokki (red.). Virvelløse dyr. Dyr i verdens natur. 309 sider (Til norsk ved L. Sømme). Bertmark, Norge. (2003)
  • www. artsdatabanken. no

 

Illustrasjon, se krepsdyr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.