Taskekrabbe

Taskekrabbe.

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Sjøkneler

Sjøknelere (Stomatopoda) tilhører også klassen storkreps. Her den fargerike sjøknelerarten Odontodactylus scyllarus.

Storkreps er en av hovedgruppene krepsdyr. Storkrepsene omfatter mer enn 40 000 nålevende arter på verdensbasis. De har stor variasjon i kroppens bygning. Noen av dem er velkjente, som krabber, hummer og reker. De fleste artene lever i havet, hvor de har stor økologisk betydning. På samme måte er mange arter i ferskvann viktige i næringskjedene. Noen få arter lever på land, slik som skrukketroll.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Malacostraca

I Norge, inkludert Svalbard, kjenner vi 997 arter av storkreps. Av disse lever 964 i havet, 10 i ferskvann og 25 på land.

Bygning

Svømmekrabbe
Svømmekrabber som denne Liocarcinus depurator er et eksempel på en storkrepsart, denne i ordenen tifotkreps (Decapoda).

Kroppen hos storkreps består vanligvis av i alt 20 segmenter:

  • Hodet (cephalon) er bygget opp av fem segmenter
  • Brystet (thorax) er bygget opp av av åtte
  • Bakkroppen (abdomen) er bygget opp av seks segmenter pluss en halevifte (telson)

Hodet

Hodet har to par antenner, hvorav det første er togrenet, mens det andre bare har én gren. Det finnes ofte ett par fasettøyne, som sitter på stilk. Hos mange arter er flere av brystets segmenter vokst sammen med hodet. I hodet sitter også ofte en antennekjertel, som er krepsdyrenes ekskresjonsorgan, og munner ut foran munnen.

Brystet

Et varierende antall brystsegmenter er dekket av et ryggskjold (carapax). De første tre føttene på thorax fungerer som kjeveføtter. Mange arter har gjeller ved basis av brystføttene. Hos hunnen sitter kjønnsåpningen på sjette thoraxsegment, og hos hannen på det sjette eller sjuende.

Bakkroppen

Hvert av bakkroppssegmentene har ofte et par greinete føtter, som ofte har funksjon som svømmeføtter, og hos tifotkreps danner de en lomme som holder eggene på plass. Hos orden Leptostraca har artene syv bakkroppssegmenter, og det betraktes som et primitivt trekk.

Systematikk

Skrukketroll
Også skrukketroll (Porcellio scaber, orden Isopoda) tilhører klassen storkreps.

I biologisk systematikk utgjør storkreps en egen klasse av krepsdyrene, og det er den største klassen. Med det enorme antall arter er storkrepsenes systematikk ganske komplisert. Den systematiske inndeling har variert gjennom tidene. De deles ofte i underklasser og infraordener, som igjen deles i ordener. Denne artikkelen begrenser seg til de viktigste ordener etter et system som benyttes av Artsdatabanken, og gir ikke en fullstendig oversikt. Mange ordener er utdødd. Her gis en oversikt over ordener med nålevende arter. Mange av disse ordenene og grupper eller arter innen dem omtales i egne artikler.

  • Orden Leptostraca – primitive arter, for eksempel Nebalia.
  • Orden Stomatopoda – sjøknelere
  • Orden Anaspidacea
  • Orden Bathynellacea
  • Orden Mysida – rekebarn; pungreker
  • Orden Lophogastrida – for eksempel Lophogaster
  • Orden Cumacea – halekreps, for eksempel Diastylis
  • Orden Tanaidacea – tanaider
  • Orden Mictacea – nylig oppdaget; små arter i huler.
  • Orden Spelaeogriphacea – for eksempel Spelaeogriphus
  • Orden Thermosbaenacea – for eksempel Monodella
  • Orden Amphipoda – tanglopper
  • Orden Isopda – isopoder, tanglus
  • Orden Euphausiacea – krill, lyskreps
  • Orden Decapoda – tifotkreps
  • Orden Amphionidacea – for eksempel Amphionide

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • John Atle Kålås med flere (red.). 2010: Norsk rødliste for arter 2010. 480 sider. Artsdatabanken, Norge.
  • Aase Kristiansen og Marianne Køie: Havets dyr og planter. 351 sider. Cappelen Damm Faktum, Oslo. (2012).
  • Joel W. Martin og George E. Davis. 2001. An updated classification of the recent Crustacea. Naturhistorisk Museum. Los Angeles, Sci. Ser. No. 39.
  • Richard C. Brusca og Gary J. Brusca. Invertebrates. 2nd edition. Sinauer, Massachusetts. (2003)
  • Juhani Lokki (red.). Virvelløse dyr. Dyr i verdens natur. 309 sider (Til norsk ved Lauritz Sømme). Bertmark, Norge. (2003)

Faktaboks

storkreps
Malacostraca
Artsdatabanken-ID
120
GBIF-ID
229

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg