farlig gods

Artikkelstart

Farlig gods er gods som medfører risiko for skade på helse, miljø og materielle verdier. Slike varer kan antennes, eksplodere eller bidra til miljøskader og uønskede utslipp til naturen. Eksempler på farlig gods kan være maling, olje, drivstoff, batterier, rengjøringsmidler, etsende væsker, radioaktivt materiale og ulike kjemikalier.

Store mengder farlig gods håndteres ved Sjursøya containerhavn i Oslo (se Oslo havn). På Øra i Fredrikstad er det også et stort anlegg for farlig gods. Her håndteres LNG – Liquified Natural gas – som er flytende naturgass. På Øra er det lagringskapasitet for 2500 tonn i 9 lagringstanker. Hver uke kommer det nye forsyninger med skip fra LNG-fabrikken i Risavika ved Stavanger.

Under transport er LNG nedkjølt til -163 grader celsius. Gassen vil da være flytende og komprimert 600 ganger. 80–100 tankbiler benyttes til videre distribusjon ukentlig fra Øra. 40 prosent av gassen går i rør til til lokal industri og 60 prosent går med tankbiler. Sjåfører som frakter farlig gods, herunder LNG, må ha ADR kompetansebevis. Sjåførene har også kurs og opplæring i transportbedriften og deres kunder. Det tar 45 minutter å bunkre en tankbil full med LNG (22,5 tonn).

Avhengig av transportmåte og transportstrekning er det strenge krav til forsendelsesmåte, spesialmerking og i noen tilfeller følgebil for å minimere risiko.

Det er avsenders ansvar å påse at den informasjonen som følger forsendelsen av det farlige godset er korrekt. Det er unntak for merking ved begrensende eller små mengder, men det anbefales likevel at alt farlig gods merkes for å unngå tvil.

Klassifisering

Farlig gods er delt inn i fareklasser etter stoffenes egenskaper og farerisiko. Et firesifret UN-nummer (etter United Nations – FN) angir sammen med varebenevnelse en klassifisering av godset. Feilmerket gods skal avvises for transport.

Farlig gods må merkes slik:

  • UN-nummer
  • Fareseddel, merket med aktuell fareklasse for godset
  • Et transportdokument med informasjon om det farlige godset, skal alltid følge med forsendelsen

Regulering

Transport av farlig gods reguleres gjennom et internasjonalt regelverk og Forskrift om landtransport av farlig gods. Både godset og transportenhetene skal merkes etter dette regelverket, som også gjelder i hele EØS-området inkludert Norge. Transportører fra EØS-området kan transportere farlig gods fritt i andre medlemsland dersom de overholder bestemmelsene i ADR-avtalen. Norge har i tillegg noen særbestemmelser som er innarbeidet i forskrift om landtransport av farlig gods med veiledning.

Statens vegvesen godkjenner kjøretøy for transport av farlig gods. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ansvar for forskriften og kontroll av sikkerhetsrådgivere. Bedrifter som håndterer farlig gods skal ha utpekt en sikkerhetsrådgiver med nødvendig kompetanse. Alle virksomheter som klassifiserer, pakker, fyller, laster, sender, mottar for transport, formidler transport, transporterer, losser eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods på veg og jernbane, skal utpeke en slik sikkerhetsrådgiver.

Merking av farlig gods omtales i flere lover og forskrifter, blant annet arbeidsmiljøloven, brann- og eksplosjonsvernloven, produktkontrolloven og ADR/RID-regelverket. Luftfart, sjøtransport, jernbane og veitransport har ulike regelverk.

Transport av farlig gods på veg reguleres i Europa av ADR (Den europeiske avtale om internasjonal vegtransport av farlig gods). Avtalen inneholder blant annet bestemmelser om opplæring av kjøretøymannskaper. Den som skal gjennomføre opplæringen må ha en godkjenning fra DSB som ADR-kursarrangør. Sjåfører må ha ADR-kompetansebevis fra Statens vegvesen.

ADR-avtalen revideres hvert andre år og gjelder i alle EU-land, og er gjennom en EU-godkjenning rettsgyldig. Flere andre stater har sluttet seg til avtalen, blant annet Marokko, Tunisia og enkelte sentralasiatiske stater. Avtalen ble vedtatt i Genève i 1957, men trådte ikke i kraft før slutten av januar 1968.

Det tilsvarende regelverket for jernbane er RID (Det internasjonale reglement for transport av farlig gods på jernbane). ICAO (den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart) lager regler for luftfart og IMO (FNs organ for internasjonal sjøtransport) lager regler for sjøfarten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg