VLBI, romgeodetisk metode for å bestemme bl.a. retninger og lange avstander på Jorden og i verdensrommet. Elektromagnetiske signaler som sendes ut fra ulike radiokilder (f.eks. kvasarer og pulsarer) i fjerne galakser, registreres av store radioteleskop ved observatorier ulike steder i verden.

Utførelse. Man tidfester registreringene ved bruk av nøyaktige atomklokker. For å oppnå uavhengige overbestemmelser måler man signaler i forskjellige radioastronomibånd fra 5–20 ulike radiokilder per time. Teknikken har nylig blitt utvidet fra bare å benytte radiosignaler til også å omfatte lyssignaler. Ved å sammenligne registreringene ved flere observatorier finner man tidsforskjellen for mottak av signalene, og hvordan denne forskjellen endrer seg med tiden. Ut fra disse størrelsene får man informasjon om avstand og retning mellom observatoriene, retning til signalkilden, jordrotasjonen, atmosfæriske forhold, gravitasjon og relativistiske effekter (se relativitetsteori). Metoden er svært nøyaktig, og ved gjentatte målinger over tid, kan man bestemme kontinentalbevegelser på bedre enn millimeter-nivå (se platetektonikk).

Nytteverdi. VLBI brukes til å kartlegge jordskorpebevegelser, definere referansesystem på Jorden (se ITRS) og i himmelrommet (astronomiske koordinater), bestemme presesjon, nutasjon og polvandring, og til å posisjonsbestemme romfartøyer. For å øke systemets rekkevidde er det fra 1997 plassert VLBI-antenner i bane rundt Jorden. Norge bidrar i det internasjonale VLBI-nettet med en fast stasjon i Ny Ålesund.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.