Hastighet er i dagligtale det samme som fart, altså hvor raskt noe beveger seg. Hastighet måles vanligvis i meter per sekund (m/s) eller kilometer per time (km/h).

Endring i hastighet per tidsenhet kalles akselerasjon.

I fysikken er hastighet definert som posisjonsendring delt på tid. Hvis posisjonsendringene kalles \(\Delta \vec{r}\) og tiden i et kort tidsintervall \(\Delta t\), er hastigheten gitt ved \[\vec{v} = \lim_{\Delta t \to 0} \left(\frac{\Delta \vec{r}}{\Delta t}\right)\]

Matematisk er hastighet den deriverte av posisjonen med hensyn på tiden, \[\vec{v} = \frac{\mathrm{d}\vec{r}}{\mathrm{d}t}\]

Hastighet er i mekanikken en vektor, som betyr at den har både størrelse og retning. Det vil si at i sirkelbevegelser med konstant fart endrer hastigheten seg hele tiden. Hastighetsendringen er da rettet mot sirkelens sentrum (se sentripetalakselerasjon). Hastighet måles i meter per sekund, kilometer per time eller knop (se fart).

Ved teknisk hastighetsmåling bestemmes faste legemers translasjonshastighet (parallellforskyvning) og rotasjonshastighet (dreiebevegelse), samt væskers og gassers hastighetsvektorer (hastighetens størrelse og retning). Hastighetsmåling er ofte knyttet til tidsmåling; man bestemmer hvor lang tid bevegelsen har tatt over en kjent strekning, og beregner hastigheten ut fra dette.

Prosjektilers utgangshastighet måles ved hjelp av kronografer, hvor man ved mekaniske (Boulengé-kronograf) eller elektriske instrumenter (ballistisk galvanometer) måler tidsintervaller ned til 1/100000 sekund.

Kjøretøyers speedometre måler kjørehastigheten (V) indirekte ved måling av hjulakselens rotasjonshastighet, idet V = (0,188·nd) kilometer per time hvor n er hjulakselens rotasjonshastighet målt i antall omdreininger per minutt og d er hjuldiameteren målt i meter.

Tekniske målere for rotasjonshastighet (vinkelhastighet, turtall) kalles tachometre eller turtellere (se figur 1). Dersom instrumentet er utstyrt med skriveverk for turtallsregistrering, kalles det en tachograf.

Lufthastigheter måles ved hjelp av forskjellige typer anemometre. Vingehjulanemometeret er anvendelig for hastigheter opptil cirka ti meter per sekund (se figur 2). Anemometeret må innstilles i luftstrømmens retning.

Ved lufthastigheter opptil 50 meter per sekund brukes skålkorsanemografen (meteorologisk instrument, se vindmåler). En generelt anvendelig hastighetsmåler er pitotrøret. Ved lufthastighet over cirka 250 meter per sekund blir imidlertid pitotrøret upålitelig. Man har da et machtall på om lag 0,7 i hovedstrømmen, og det opptrer begynnende sjokkvirkninger ved trykkuttakene, særlig for statisk trykk. I vindtunneler med overlydshastigheter (machtall større enn 1), benyttes sjokkbølgers vinkler til hastighetsbestemmelse.

For lave lufthastigheter og for analyse av strømningens turbulens nyttes hetetrådanemometre (se figur 3): En meget tynn platinatråd, om lag 1/100 millimeter i diameter, cirka to millimeter lang, kobles inn i en Wheatstones bro. Broen gis en konstant spenning, og tråden varmes opp til 200–300 °C. Dersom tråden utsettes for en luftstrøm, kjøles den, resistansen endrer seg, og Wheatstones-broen bringes ut av likevekt. Utslaget på galvanometeret er et mål for lufthastigheten. Nå benyttes ofte hetetrådanemometre med konstant elektrisk strømbelastning. Da blir voltvariasjonen over Wheatstones-broen et mål for lufthastigheten.

Vannhastigheter måles ved hjelp av pitotrør eller flygel. Virkemåten er stort sett som for vingehjulanemometeret, men vingehjulet er her erstattet av et propellignende flygel, og antall omdreininger bestemmes ved elektriske impulser fra en kontakt som aktiveres for hver omdreining av flygelet. Dette gjør fjernavlesning mulig.

Fartøyers hastighet bestemmes ved hjelp av logg av forskjellige typer. Ved fartsprøver benyttes ofte en oppmålt distanse, markert ved fastmerker på land. Distansen kjøres i begge retninger av hensyn til vind og strøm, og midlere fart beregnes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

14. september 2017 skrev Yrjan Stave Klokk

Hei, her står det at hastigheit er ein vektor, medan fart er ein skalar. Dette har truleg vorte brukt som kjelde i wikipedia:
https://no.wikipedia.org/wiki/Hastighet
https://no.wikipedia.org/wiki/Fart
Og dette bør nok forandrast på både her og i wikipedia, for hastigheit er ein skalar, medan fart er ein vektor, ifylgje fysikkboka ERGO samt læraren vår. Kva er riktig? Svar meg gjerne her eller på epost. Takk.

14. september 2017 skrev Øyvind Grøn

Hei !
Jeg men det står feil i Ergo. Standardbruken av odene er at hastighet er en vektor og fart e skalar.
Vennlig hilsen
Øyvind

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.