Galileo

Galileo er et globalt satellittnavigasjonssystem (GNSS) under etablering av den europeiske romorganisasjonen ESA og EU-kommisjonen. Systemet ventes å være fullt operativt med 30 satellitter i 2021, og vil utgjøre både et alternativ og et supplement til USAs Global Positioning System (GPS). Galileo har riktignok høyere nøyaktighet enn GPS.

Faktaboks

Uttale
galilˈeo

Systemet er oppkalt etter den italienske astronomen Galileo Galilei (1564–1642) som i 1610 oppdaget fire av Jupiters måner.

Galileo administreres av The European GNSS Agency (GSA), som har sitt sete i Praha. Satellittene styres og kontrolleres fra to kontrollsentraler, i Fucino utenfor Roma og i Oberpfaffenhofen utenfor München. Den tekniske utviklingen styres fra ESAs forskningssenter ESTEC i Nederland og skjer i tett samarbeid med EU, som har ansvar for overordnet ledelse og finansiering.

Historikk

Forarbeidet til Galileo begynte i ESA (European Space Agency) i midten av 1980-tallet, men det var først i november 2007 som EUs transportministre fattet det endelige vedtaket om utvikling, med sikte på full operativ status i 2013. Vedtaket omfattet også finansiering med en første ramme på 3,4 milliarder euro. En rekke forsinkelser og økte kostnader, blant annet fordi planlagte bidrag fra europeisk industri uteble, har ført til at systemet forventes fullt operativt med 30 satellitter i 2021. Totale kostnader er egentlig umulig å vurdere ettersom det ikke er satt noen grense for hvor lenge systemet skal holdes i drift. Driftskostnadene er vurdert til størrelsesorden 250 millioner euro per år. Prosjektering av neste generasjons satellitter er i gang og medfører også kostnadsøkninger.

I 2009 forhandlet Norge seg fram til en bilateral avtale med EU om norsk deltagelse i Galileo-prosjektet til en kostnad av nesten 600 millioner kroner over fire år. Norge bidrar også med viktige bakkestasjoner i Tromsø, på Jan Mayen, på Svalbard og på forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land i Antarktis.

Galileos tjenester

Galileo vil tilby fire typer satellittnavigasjonstjenester:

  • Åpen tjeneste (Open Service – OS) er beregnet for massemarkedet, gratis å bruke og basert på hovedfrekvensen 1575,42 MHz, samme frekvens som GPS L1 opererer på.
  • Kommersiell tjeneste (Commercial Service – CS) tilbyr utvidede ytelser i forhold til OS med krypterte signaler.
  • Regulerte tjenester for myndigheter (Public Regulated Service – PRS) er en mer robust og adgangskontrollert tjeneste, kryptert og med utvidet driftssikkerhet og pålitelighet.
  • Redningstjenesten (Search-and-Rescue – SAR) er Europas bidrag til det globale systemet for redning av nødstedte som ved hjelp av særskilte nødbøyer sender ut signaler for å tilkalle hjelp i nødssituasjoner både til lands og til havs. Systemet gir mulighet for å bestemme den nødstedtes posisjon og sender også et retursignal som kvittering på mottatt anrop.

Satellitter

Systemet skal bestå av 30 satellitter i tre baneplan som danner en vinkel på 56⁰ med ekvatorplanet. Banehøyden er 23 222 km. Galileo vil kunne samvirke med USAs GPS.

Prøvesatellitter

Den første prøvesatellitten, GIOVE-A (Galileo In-Orbit Validation Element) ble skutt opp med en russisk Sojus-Fregat-rakett fra Bajkonur i Kasakhstan 28. desember 2005. Den ble tatt ut av drift i juni 2012. Den andre prøvesatellitten, GIOVE-B, ble skutt opp 27. april 2008. Giove er forøvrig også det italienske navnet på Jupiter.

Operasjonelle satellitter

De første to operasjonelle satellittene i systemet ble skutt opp med Sojus-Fregat fra Kourou i Fransk Guyana 21. oktober 2011. De neste to ble skutt opp 10. oktober 2012. Disse fire er brukt for å validere hele konseptet, men vil også inngå i den ferdige konstellasjonen. 15. desember 2016 ble Galileo erklært initialt operativt (Initial Operational Capability – IOC). I februar 2019 var 22 operasjonelle satellitter i bane, og hele systemet forventes å være fullt operasjonelt i 2021.

Nye satellitter går gjennom normale prosedyrer for å bekrefte at alt virker som det skal etter oppskytingen, samtidig som de langsomt flyttes til sine nominelle posisjoner i banen. Prosedyrene styres fra European Space Operations Centre (ESOC) i Darmstadt i Tyskland, og det tar vanligvis noen måneder etter oppskyting før nye satellitter kan erklæres operative og settes i normal drift.

Signaler og klokker

Galileo-satellittene sender 10 navigasjonssignaler i frekvensbåndene 1164–1215, 1215–1300 og 1559–1592 MHz. I sistnevnte bånd er bærefrekvensen 1575,42 MHz, den samme som for GPS L1, slik at énfrekvensmottakere forholdsvis enkelt skal kunne nyttiggjøre seg begge systemene. Dessuten sender og mottar satellittene egne signaler for nødsystemet (Search-and-Rescue).

Signalenes modulasjonsformer er spesifikke for Galileo, men prinsippene er stort sett de samme som for andre eksisterende satellittnavigasjonssystemer. Modernisert GPS (GPS III), hvis første oppskyting fant sted i 2018 har betydelige likheter med Galileo.

Tidsstyringen i hver satellitt ivaretas av såkalte atomklokker, to passive hydrogenmasere (PHM) og to rubidiumatomklokker (RAFS).

Målinger har vist at den posisjonsnøyaktighet som fås fra Galileo er bedre enn alle tidligere eksisterende satellittnavigasjonssystemer. Årsaken er framfor alt bedre klokker i satellittene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg