laseravstandsmåling til Månen

laseravstandsmåling til Månen er en teknikk hvor man bruker kraftige laserpulser forsterket gjennom store teleskop for nøyaktige målinger av avstander mellom stasjoner på Jorden og reflektorer på Månens overflate.

De første reflektorene ble plassert i Mare Tranquilitatis (Stillhetens hav) av Neil Armstrong og Edwin Aldrin 21. juli 1969 (Apollo 11). De første observasjonene til reflektorene fra Apollo 11-ferden ble gjort med et laserinstrument ved Lick Observatory, på Mount Hamilton i California, USA (1283 moh.). Man oppnådde nøyaktigheter på 10–15 cm. Et senere prosjekt er et laserinstrument ved Apache Point Observatory, 2800 moh. i Sacramento Mountains i New Mexico. De første laserpulsene ble sendt herfra 26. juli 2005.

Målingene bidrar til undersøkelser av jord/måne-systemets dynamikk og geodynamiske prosesser i Jorden. Sammen med andre romgeodetiske metoder bidrar de til realisering av ITRS og bestemmelse av geodetiske parametre, for eksempel posisjon av Jordens poler (se polvandring), tidejords- og tidevannsbevegelser og hvordan disse påvirker månebanen, hvordan ulike prosesser i Jordens indre, ved jordoverflaten og i atmosfæren påvirker geoiden, kontinentalbevegelser og annet.