Laseravstandsmåling til Månen med Apollo 11, 1969
En reflektor ble plassert på Månen med Apollo 11 i 1969.

Laseravstandsmåling til Månen er en teknikk hvor man bruker kraftige laserpulser, forsterket gjennom store teleskop, for nøyaktige målinger av avstander mellom stasjoner på Jorden og reflektorer på Månens overflate.

Faktaboks

Også kjent som

engelsk Lunar Laser Ranging

Målingene bidrar til undersøkelser av jord/måne-systemets dynamikk og geodynamiske prosesser i Jorden. Sammen med andre romgeodetiske metoder bidrar de til realisering av ITRS og bestemmelse av geodetiske parametere, for eksempel posisjon av Jordens poler (se polvandring), tidejords- og tidevannsbevegelser og hvordan disse påvirker månebanen, hvordan ulike prosesser i Jordens indre, ved jordoverflaten og i atmosfæren påvirker geoiden, kontinentalbevegelser og annet.

Historie

De første reflektorene ble plassert i Mare Tranquilitatis (Stillhetens hav) av Neil Armstrong og Edwin Aldrin 21. juli 1969 (Apollo 11). I tillegg til Apollo 11 ble det mellom 1969 og 1973 plassert flere reflektorer plassert på månen med Apollo 14 og 15, samt med to ubemannede sovjetiske kjøretøy (Lunokhod 1 og 2).

De første observasjonene til reflektorene fra Apollo 11-ferden ble gjort med et laserinstrument ved Lick Observatory, på Mount Hamilton i California, USA (1283 meter over havet). Man oppnådde nøyaktigheter på 10–15 cm. Siden har nøyaktigheten forbedret seg fra flere desimeter til bare noen få millimeter ved de nyeste LLR-observatoriene. I dag er det bare tre observatorier som observerer Månen regelmessig: Grasse (Frankrike), samt to i USA.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg