GNSS

Vanlige baner som benyttes av de forskjellige GNSS-systemene.
GNSS-baner
Lisens: CC BY SA 3.0
Typisk skyplot av satellitter over et gitt punkt på jorden, slik det vises på en typisk GNSS-mottager. I dette tilfelle på en moderne mobiltelefon fra Huawei. Posisjon er i øyeblikket basert på 29 satellitter og nøyaktigheten er beregnet til ca. 2 meter.
GNSS Mobiltelefon
Lisens: CC BY SA 3.0

GNSS, Global Navigation Satellite Systems, er en fellesbetegnelse for satellittbaserte systemer for navigasjon og posisjonering med global dekning.

Faktaboks

Etymologi
Global Navigation Satellite System

Det finnes fire utbygde systemer – det amerikanske GPS, det russiske GLONASS, det kinesiske BeiDou og det europeiske Galileo. GPS og GLONASS bel operative på 1990-tallet, mens BeiDou og Galileo fikk global dekning frem mot 2020. I tillegg til disse fire finnes to systemer som har regional dekning. Dette er japanske QZSS og indiske IRNASS / NavIC. Det er lansert planer om å utvikle IRNASS til å bli et fullverdig og selvstendig globalt system.

GPS og GLONASS er opprinnelig laget for militært bruk, men noen tjenester er åpent tilgjengelig med gode ytelser også for sivile brukere. Galileo – som ledes og eies av EU og som er utviklet i regi av ESA – er i utgangspunktet et sivilt system med flere åpne tjenester.

Alle GNSS består av en romdel, en kontrolldel og en brukerdel. Romdelen består av et 30-talls satellitter i middels høy bane (cirka 20 000 km over Jordens overflate) som sender signaler for avstandsbestemmelse samt blant annet bane- og klokkedata til brukerne. BeiDou benytter i tillegg noe høyere geostasjonære og geosynkrone satellitter. Kontrolldelen består av en eller flere kontrollsentraler og et antall bakkestasjoner som følger satellittene og sender opp de data som skal videresendes til brukerne. Brukerdelen er alle militære og sivile mottakere som via sine GNSS-antenner mottar signaler fra satellittene og på grunnlag av dem beregner posisjon, hastighet og tid. For målemetoder og bruksområder, se GPS.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Forssell, Børje (1991). Radionavigation Systems. Prentice Hall.
  • Kjerstad, Norvald (2019). Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer. Fagbokforlaget.
  • Misra, Pratap; Enge, Per (2011). Global Positioning System. Ganga-Jamuna Press, MA, USA.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg