Manuel de Falla

SCODE. begrenset

Manuel de Falla, spansk komponist og pianist. Studerte bl.a. med F. Pedrell, som fikk innflytelse på ham med sin teori om folkemusikken som grunnlag for en nasjonal tonekunst. 1907–14 bodde han i Paris, hvor han ble kjent med Debussy, Ravel, Dukas og Albéniz. 1914–31 bodde han i hjemlandet, først i Madrid og siden i Granada, fra 1939 i Argentina. Ved siden av Isaac Albéniz og Enrique Granados, som også hadde studert med Pedrell, ble de Falla en ledende representant for den nasjonale spanske musikk på begynnelsen av 1900-tallet.

Særlig i sine tidlige komposisjoner brukte de Falla i utstrakt grad melodier og rytmer fra hjemlandets folkemusikk, som i operaen La vida breve (Livet er kort, 1905) og ballettene El amor brujo (1915) og El sombrero de tres picos (Den tresnutete hatt, 1919). I Noches en los jardines de España (Netter i spanske haver, 1915) for klaver og orkester er den spanske koloritt kombinert med påvirkninger fra Debussy.

De senere verker bruker folkemusikkstoff mer indirekte innenfor en stil med klassisk preg, som marionetteoperaen El retablo de Maese Pedro (1919–22) og en cembalokonsert (1923–26). Den ufullendte sceniske kantaten Atlántida (1926–46) ble fullført av de Fallas elev E. Hallfter i 1961.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.