Manuel de Falla

Faktaboks

Manuel de Falla
uttale:
fˈalja
født:
23. november 1876, Cádiz, Spania
død:
14. november 1946, Alta Gracia, Argentina

Manuel de Falla

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Manuel de Falla var en spansk komponist og regnes som Spanias fremste komponist i første halvdel av det 20. århundre ved siden av Isaac Albéniz og Enrique Granados.

Estetikk

Manuel de Falla tok sterke inntrykk av sin lærer Felipe Pedrell (1841–1922), en musikkforsker som i en årrekke var opptatt av å få til en fornyelse av spansk musikk på nasjonalt folketonegrunnlag. De Fallas tidligste verk er gjennomsyret av spansk populærmusikks melodiske, rytmiske og strukturelle elementer og hans stil kjennetegnes ved interaksjonen mellom internasjonale og nasjonale spanske musikalske elementer.

De tidlige verkene

De første verkene ligger innenfor salongmusikken mot slutten av 1800-tallet. Innflytelse fra Edvard Grieg og Frédéric Chopin er tydelig, men uten at typisk personlige trekk kan spores, trekk som peker mot de Fallas modne stil. Litt etter litt farges hans verk av den folkelige og tradisjonelle spanske musikken, fremfor alt den andalusiske. Hans viktigste verk i denne perioden er hans enaktsopera La vida breve komponert 1905.

Paris 1907–1914

Årene 1907–1914 bodde de Falla i Paris der han møtte en rekke komponister som kom til å påvirke hans stil – deriblant Claude Debussy, Maurice Ravel og Paul Dukas. Disse årene var lite produktive, og de Falla komponerte egentlig bare to viktige verk: «Fire spanske stykker» for klaver 1906–1909 tilegnet Isaac Albéniz i tillegg til Noches en los jardines de España («Netter i spanske hager») åren 1909–1916. Innflytelsen fra Debussy, Ravel og Dukas kom som et forfinet uttrykk i hans verk i form av klanglige og harmoniske impresjonistiske tillegg. Men også Albéniz’ innflytelse var av betydning for de Fallas utvikling.

Madrid og Granada etter 1914

Etter å ha flyttet til Madrid 1914 forsøkte de Falla å skape et kreativt musikalsk idealbilde av spansk musikk bestående av bearbeidelser av folkemusikk, men ikke bare av andalusiske elementer, men fra hele Spania. Hans drøm var å nå en musikalsk form skulle omfatte hele Spanias folke- og kunstmusikk, sammen med utforskningen av forhistoriske elementer knyttet til de latinske kulturene – alt samlet og projisert mot Amerika.

Som et gjennomgående tema i de Fallas hele musikalske virksomhet finner man senromantikkens dype interesse for åndelige og mystiske motiver og fenomener og de Falla var kjent for å ha en sterk religiøs overbevisning og stor interesse for åndelige fenomener. Musikalsk-stilistisk er de Fallas musikk mer neoklassisk enn romantisk.

Biografi

Ungdomsårene og tiden frem til 1907

Manuel de Fallas mor var hans første musikklærer, og fra niårsalderen fikk han profesjonell undervisning i klaver. Fra 1890-årene studerte han komposisjon med Felipe Pedrell som la grunnlaget for de Fallas entusiasme for 1600-tallets spanske kirkemusikk, folkemusikk og den nasjonale operaen kalt zarzuela. I 1905 vant de Falla to priser, én for sine pianistiske ferdigheter, den andre for sin opera La vida breve.

Årene 1907–1914

1907 flyttet de Falla til Paris der han møtte Claude Debussy, Paul Dukas og Maurice Ravel i tillegg til en rekke andre franske komponister. Debussy ble svært interessert i de Fallas La vida breve og gjorde alt han kunne for å få operaen oppført. De Falla ble svært interessert i Ravels orkesterteknikk og tok sterke inntrykk av hans instrumentasjonskunst. I Paris publiserte de Falla sine første klaverstykker og sanger samtidig som han livnærte seg som akkompagnatør.

Til Madrid og Granada, Mallorca og Argentina

Etter å ha flyttet til Madrid i 1914 komponerte de Falla i 1915 balletten El amor brujo, et verk kjent for å være gjennomsyret av andalusisk folkemusikk. Sammen men de nærmeste verkene – El corregidor y la moliera, El sombrero de tres picos (Den tresnutede hatt) og Noches en los jardines de España («Netter i spanske hager») – etablerte de Falla seg internasjonalt som Spanias ledende komponist. I «Netter i spanske hager» for klaver og orkester finner man den spanske koloritt kombinert med påvirkninger fra Claude Debussy.

I 1922 flyttet de Falla til Granada der han organiserte Cante hondo-festivalen og komponerte dukketeateroperaen El retablo de Maese Pedro. På samme måte som cembalo-konserten fra 1926 med innflytelse av Domenico Scarlatti, viser dukketeateroperaen påvirkning fra Igor Stravinsky. Etter 1926 skrev de Falla lite. Etter å ha levd i Granada bodde han først på Mallorca for fra 1939 å bo i Argentina.

Verk i utvalg

Sceniske verk

  • Los amores de la Inés, zarzuela (1901–1902)
  • La vida breve (Det korta livet), opera (lyriskt drama) (1904–1905)
  • El retablo de Maese Pedro (Mester Pedros marionetter) dukke-opera (1919–1923)
  • El gran teatro del mundo, (1927)
  • Altántida, scenisk kantate for solist, kor og orkester (1927–1946)

Ballett

  • El amor brujo, (1915)
  • Danza ritual del fuego
  • El corregidor y la molinera, pantomime for stemme og liten orkester (1916–1917)
  • El sombrero de tres picos, ballett for stort orkester (1917–1919)
  • To orkestersuiter (1919–1921)

Orkester

  • Netter i spankse hager, klaver og orkester (1909–1916)
  • Homenajes, orkester (1938–1939)

Verk for kammerorkester og soloinstrumenter

  • Melodía para violonchelo y piano (1897)
  • Pieza en Do mayor and Romanza for cello og klaver (1898)
  • Concerto for harpsichord, flute, oboe, clarinet, violin and cello, tillegnet Wanda Landowska (1923–1926)
  • Fanfare sobre el nombre de Arbós (1934)

Klaververk

  • Nocturne (1896)
  • Mazurka i c-moll (1899)
  • Serenata andaluza (1900)
  • Canción (1900)
  • Vals capricho (1900)
  • Cortejo de gnomos (1901)
  • Allegro de concierto (1903-1904)
  • Cuatro piezas españolas, Pièces espagnoles, tilegnet Isaac Albéniz (ca 1906–1909)
  • Fantasía bética, tilegnet Artur Rubinstein (1919)
  • Canto de los remeros del Volga (del cancionero musical ruso) (1922)
  • Pour le tombeau de Paul Dukas (1935)

Gitar

  • Pour le tombeau de Claude Debussy (1920)

Vokalverk

  • Preludios for sang og klaver (1900)
  • Rimafor stemme og klaver (ca 1900)
  • Cantares de Nochebuena, "Julesanger", ni folkesanger (1903–1904)
  • Trois mélodies, tekst av Théophile Gautier (1909–1910)
  • Siete canciones populares españolas(1914)
  • Oración de las madres que tienen sus hijos en sus brazos (1914)
  • El pan de Ronda que sabe a verdad, tekst av G. Martínez Sierra (1915)
  • Psyché for sopran, fløyte, harpe, fiolin og cello (1924)
  • Soneto a Córdoba for sopran og harpe, tekst av Luis de Góngora (1927)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg