tussefløyte

Den finnes en rekke ulike typer av spaltefløyter av tre i Norge. Vi skiller vanligvis mellom bygdefløyter og byfløyter. Byfløytene er oftest på størrelse med en altblokkfløyte, lages i to eller flere separate deler og kalles gjerne sjøfløyte. Bygdefløytene er vanligvis av tilnærmet samme størrelse som en sopranblokkfløyte. Den lages i bare en del og opptrer under navn som blant annet prillarfløyte, trepipe, dusinfløyte, tyskfløyte og tussefløyte, et navn som første gang er dokumentert i Gloppen i 1943.

Da Egil Storbekken begynte å lage fløyter, tok han utgangspunkt i ei gammel bygdefløyte fra Vågå og kalte den nye fløyta for tussefløyte. Mens de eldre bygdefløytene kunne ha ulikt antall fingerhull, og ofte en alderdommelig skala med halvhøye tonetrinn, valgte Storbekken å utstyre tussefløyta med en diatonisk skala. Etter hvert inngikk han en avtale med den kjente tyske fløyteprodusenten Moeck om produksjon av en standardisert tussefløyte.

Storbekkens moderniserte tussefløyte ble en stor suksess og kunne snart kjøpes i musikkforretninger over hele landet. Han skrev også ny musikk for instrumentet, som ble utgitt både på egne plater og i notehefter. Dette inspirerte en rekke yngre folkemusikkutøvere, og vi fikk fram en ny generasjon fløytespillere med Geir Egil Larsen, Steinar Ofsdal og Hans Fredrik Jacobsen i spissen.

• fløyte
• treblåseinstrumenter
• folkemusikk